Old Drupal 7 Site

Ziprasidon og demens

Eivind Aakhus Om forfatteren
Artikkel

I mars 2004 kom medisinalfirmaene Janssen-Cilag og Lilly med informasjon om nye forskrivningsregler for henholdsvis risperidon (Risperdal) og olanzapin (Zyprexa). Disse forskrivningsreglene innebærer begrensninger i muligheten til å forskrive preparatene til pasienter med demens og psykose/atferdsforstyrrelser pga. økt risiko for cerebrovaskulære hendelser.

Antipsykotika har aldri hatt godkjenning for behandling av psykose ved demens i Norge, men er likevel i bruk. For risperidons vedkommende synes de nye forskrivningsreglene å være i tråd med advarselen fra de amerikanske legemiddelmyndighetene (FDA) i april 2004 (1). For olanzapins vedkommende finnes det ikke noen liknende advarsel per 19.5. 2004. Denne nye situasjonen innebærer en utfordring for leger som jobber med demens. Disse medikamentene har hatt en nyttig plass i behandlingen ved siden av ikke-farmakologiske tiltak. Behandlingen har kunnet støtte seg på rimelig god dokumentasjon om preparatenes effekt, selv om det foreligger få randomiserte, kontrollerte studier (2, 3). Situasjonen innebærer at det har oppstått et behandlingsmessig tomrom.

Klinikeres og medisinalfirmaenes strategier vil vise mange former i tiden fremover. Det er verdt å merke seg at Pfizer er raskt ute og lanserer sitt atypiske nevroleptikum ziprasidon (Zeldox) som et mulig (?) behandlingsalternativ. I sitt informasjonsbrev til norske leger gjør firmaet rede for reseptorprofil på bakgrunn av at det «har vært mye oppmerksomhet om økt risiko for apopleksi hos eldre pasienter ved behandling med noen atypiske antipsykotika», og at «mange leger har ønsket å skifte pasientene til et annet preparat». Pfizer konstaterer avslutningsvis i brevet at «for øvrig er det pr. mars 2004 ikke observert økt slaghyppighet i Pfizer’s globale database over uønskede medisinske hendelser».

For undertegnede virker det åpenbart at Pfizer står klar til å fylle tomrommet etter risperidon og olanzapin. Det firmaet unnlater å informere om, er at det knapt finnes dokumentasjon om ziprasidons effekt på psykoser hos demente. I Medline får man per 21.4. 2004 seks treff på søkeordene «ziprasidone dementia». Hovedbudskapet er at man har begrenset erfaring. Ved begrensning av søkeordet «ziprasidone» til aldersgruppen over 65 år, får man 15 treff, inklusive de seks. Dette innebærer at erfaringene med å behandle eldre med ziprasidon er meget begrenset, og erfaringene med psykotiske demente enda færre. Norske leger bør derfor fortsatt anse behandling med ziprasidon hos demente med psykoser som eksperimentell.

Anbefalte artikler