Ankelbrudd og bløtdelsskader

I Norge får årlig cirka 4 500 personer ankelbrudd. Omtrent halvparten opereres ved åpen operasjon med nøyaktig plassering av bruddbitene og fiksering med stålplate og skruer. Normalt vil bruddene tilhele i løpet av seks uker, men behandlingen kan bli komplisert og forlenget av en eventuell ledsagende bløtdelsskade, stor hevelse, infeksjon eller sårtilhelingsproblemer. Avhandlingen har hatt som siktemål å avdekke forekomst og eventuelle konsekvenser av bløtdelsproblemer ved kirurgisk behandling av denne skaden, samt å identifisere eventuelle faktorer som kan øke risikoen for at slike komplikasjoner oppstår.

Hensikten med to av delstudiene var å kartlegge forekomst og eventuelle risikofaktorer for bløtdelsproblemer. Primære bløtdelsskader ble funnet hos 8,5 – 14 % av pasientene med lukkede brudd. Åpne bruddskader ble funnet hos 2,5 – 5 %. Etter operasjon fikk 5 – 6 % av pasientene sårinfeksjon, hvorav totalt 1,1 % ble behandlet kirurgisk med revisjon. Mindre alvorlige sårkomplikasjoner ble funnet hos 7 – 19 % av pasientene. Det betyr at nesten en firedel av pasientene hadde bløtdelsproblemer i større eller mindre grad.

Pasienter som fikk operasjon utsatt på grunn av mangel på operasjonskapasitet, hadde nær seks ganger så høy forekomst av infeksjoner og nær tre ganger så lang liggetid i sykehus sammenliknet med pasienter som ble operert innen åtte timer etter skaden. Resultatene viste derfor viktigheten av å operere tidlig for å redusere antall komplikasjoner. En prospektiv studie av 202 ankelbrudd viste at alkoholikere hadde økt risiko for bløtdelskomplikasjoner, likeledes pasienter som hadde høyenergiskader og primære bløtdelsskader. Alder, kjønn, bruddtype og diabetes gav imidlertid ingen sikker økt risiko for komplikasjoner.

Sykehuskostnader og utregnede kostnader ved sykmelding, rehabilitering og oppfølging ble beregnet hos 191 pasienter det første året etter operasjon for ankelbrudd. Den gjennomsnittlige kostnaden ved ukompliserte ankelbrudd ble utregnet til 90 000 kroner. Ved mindre alvorlige bløtdelskomplikasjoner økte kostnadene per pasient i snitt til 110 000 kroner, mens revisjonskrevende komplikasjoner beløp seg til nær 300 000. Alvorlige bløtdelskomplikasjoner medførte altså en tredobling av kostnadene. Mindre kostnader var imidlertid ikke medregnet.

I en oppfølgingsstudie ble 88 pasienter undersøkt med hensyn til funksjon og bevegelighet 3 – 4 år etter kirurgisk behandling for ankelbrudd. Mindre alvorlige infeksjoner og sårproblemer synes ikke å ha betydning for pasientenes ankelfunksjon på lang sikt. Pasienter med alvorlige bløtdelskomplikasjoner hadde imidlertid dårligere funksjon, noe som kan tilskrives økt arrdanning og stivhet etter infeksjoner og sårproblemer.