Regjeringens lovendringsforslag om trygderefusjon for laboratorie- og røntgentjenester vil indirekte føre til en forskjellsbehandling mellom offentlige og private aktører – en forskjell som ensidig går i de privates disfavør.
Det skriver Legeforeningen i en høringsuttalelse til Helse- og omsorgsdepartementet (tidligere Helsedepartementet) vedrørende endringer i folketrygdlovens § 5-5. Legeforeningen er bekymret for at konsekvensene kan bli en uforholdsmessig sterk nedbygging av private laboratorie- og røntgenvirksomheter. Foreningen mener bortfall av refusjon uten avtale med de regionale helseforetak, bortfall av refusjon når avtalt volumgrense passeres – alternativt full egenbetaling fra pasientene – er tiltak som kan vri tilbudet mot offentlige laboratorie- og røntgenvirksomheter.
– Offentlige laboratorier er integrert i helseforetaket. Her er det ikke foreslått volumgrenser. Egenbetaling er bare aktuell problemstilling for de private virksomhetene, påpeker Legeforeningen, som i høringssvaret inntar det prinsipielle syn at finansieringssystemet må understøtte sykehusreformen, men at det foreliggende forslaget innebærer en uheldig forskjellsbehandling av private aktører.
Legeforeningen minner om at betydningen av røntgen- og laboratorietjenester for medisinsk diagnostikk og behandling har økt dramatisk gjennom de siste hundre år. Ved forrige århundreskifte var anslagsvis én av 100 medisinske avgjørelser truffet på bakgrunn av et røntgen- eller laboratorieresultat. Ved overgangen til dette hundreåret var minst hver annen avgjørelse tuftet på slike resultater.
– De foreslåtte tiltak med økt vekt på rammefinansiering og kanalisering gjennom de regionale foretakene vil, sammen med den kritiske finansieringssituasjonen i helseforetaksektoren, kunne medføre en nedprioritering av laboratorie- og røntgentjenestene. I en slik sammenheng vil man måtte velge å konsentrere aktiviteten om sykehusenes egne pasienter, og tilbudet til primærhelsetjenesten vil kunne svekkes, skriver Legeforeningen.
– En drastisk omlegging av vilkårene for finansiering og drift av disse enhetene vil kunne få helt avgjørende konsekvenser for kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet av det medisinske behandlingstilbudet som ytes innen den offentlig finansierte helsetjenesten. Forslagene synes i alt for liten grad å vektlegge slike hensyn, mener foreningen.
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=45615
