Et hjertemedikament som testes blant afroamerikanere, er på vei til å bli det første som godkjennes for bruk i en spesiell etnisk gruppe.
Svært positive testresultater utfordrer forskere som mener rase er et dårlig grunnlag for forskrivning av medikamenter, melder Nature på sine nettsider. Dersom medikamentet blir godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter, kan det komme på markedet allerede i 2005.
Det er det amerikanske legemiddelselskapet NitroMed som fra 2001 har testet et legemiddel blant kun afroamerikanere. Nå har de stoppet utprøvningen fordi legemidlet, BiDil, har vist seg å være svært effektivt når det brukes sammen med andre legemidler. Komiteen som overvåker studien med tanke på pasientenes rettigheter og etikk, anbefalte å stoppe studien og å tilby medikamentet også til pasientene som fikk placebo.
På 1980-tallet ble det samme medikamentet prøvd ut på både hvite og svarte, men studien ble droppet fordi medikamentet ikke viste seg å være effektivt nok. Dataene fra denne første utprøvningen tydet imidlertid på at medikamentet virket bedre på svarte enn hvite. Det er bakgrunnen for den studien som nå er gjennomført.
– Det er en umulig oppgave for leger å sortere pasientene ut fra etnisitet i en svært blandet populasjon, påpeker Standford-antropologen Sandra Soo-Jin Lee. – Det er bedre å se på genetiske variasjoner i forhold til respons på legemidler, mener en annen forsker. Dette synspunktet støttes i en studie fra 2001, publisert i Nature Genetics. Britiske forskere delte en populasjon i fire grupper basert på genetiske kjennetegn for å måle legemiddelrespons. De fant at gruppering etter genetiske kjennetegn er et bedre kriterium for respons på medikamenter enn etnisk gruppering.
BiDil består av to virkestoffer som til sammen øker produksjonen av nitrogenoksid, et molekyl som demper blodtrykk og som kan minske presset på hjertet. Anne Taylor, forskningsleder i NitroMed, mener at afroamerikanere responderer så positivt på medikamentet fordi de har et lavere nivå av nitrogenoksid enn andre etniske grupper.
– Vi planlegger å se på genetiske kjennetegn blant de pasientene som responderte godt på BiDil, men enn så lenge har vi vist at det kan være svært nyttig å dele pasientene etter rase, sier Taylor til Nature. Hun oppfordrer alle som driver klinisk utprøvning av medikamenter til å inkludere pasienter fra så mange etniske grupper som mulig, slik at ulikheter i respons på medikamenter kan oppdages tidlig.
Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visNyhet?vp_id=5504
