Som et ledd i å redusere sykefraværet, har Rikstrygdeverket og Legeforeningens initiativ ført til at 60 landsdekkende samlinger blir avviklet i høst.
Fagutviklingsprogrammet er utarbeidet for å legge til rette for et mer inkluderende arbeidsliv. Det gir godkjente kurstimer og henvender seg til allmennleger i alle landets fylker (1). I prøvefylket Nord-Trøndelag er det allerede avviklet tre samlinger i dette viktige samarbeidsprosjektet som ble lansert i april (2).
– Vi har gode erfaringer fra disse samlingene. Legene som deltok har gitt positive tilbakemeldinger. Det var også viktig at representanter for trygdeetaten var til stede og lyttet til legenes synspunkter og erfaringer, sier Børge Halfdan Winther, allmennlege og landsrådsrepresentant for Alment praktiserende lægers forening (Aplf) i Nord-Trøndelag.
– Programmet er ikke en kokebok for IA-arbeidet, men bidrar til å gi viktige innspill om hvilke dilemmaer de forskjellige aktører står overfor, sier Winther.
Ikke ferdigtygde løsninger
– Gjennom fagutviklingsprogrammet ønsker vi at legene ikke skal sitte passive og motta informasjon, men at de selv skal delta aktivt, sier Kjartan Olafsson, som har vært Aplfs representant i prosjektgruppen sammen med representanter fra Rikstrygdeverket, og i nært samarbeid med Aplf.
– Programmet er justert i tråd med tilbakemeldinger fra Nord-Trøndelag. Det legger vekt på høyttenking og refleksjon om hva som er nytt ved legerollen i et mer inkluderende arbeidsliv. Legen er den viktigste medisinske premissleverandøren og har stor betydning når det gjelder sykefraværstiltak. Dette er et positivt utgangspunkt for dette arbeidet, sier Olafsson.
– Vi kan nå delta i utvikling av legerollen innenfor IA-arbeidet. Ikke bare i forhold til pasienter med nedsatt arbeidsfunksjon, men også i forhold til samhandlingen med aktører rundt pasienten: i arbeidslivet, i trygdeetaten og i forhold til andre aktører som bedriftshelsetjenesten eller annet helsepersonell, sier allmennlegen ved Sunnfjord medisinske senter i Florø.
– Å være en dyktig allmennpraktiker fordrer kunnskaper og ferdigheter som fornyes og vedlikeholdes, men også evnen til å se og forstå sitt fag i en sammenheng. Dette skiller fagutvikling fra kunnskapsheving. Gjennom fagutviklingsprogrammet utfordres vi til å se vårt fag i sammenheng med IA-avtalen. Vi skal ha oppmerksomhet på de endringer avtalen fører med seg for vår praksis. Da skal vi holde oss på individnivået: pasienten og aktørene rundt pasienten som det er meningsfullt å samhandle med. Får vi til en god diskusjon, som fører til at vi ser forbedringspotensialet ved våre egne systemer for oppfølging av sykmeldte og av samhandling lokalt, har vi kommet langt, sier Olafsson som vil være foredragsholder på rundt 40 av høstens om lag 60 samlinger.
Gradert sykmelding skaper frustrasjon
Svein Aarseth fra Oslo legeforening bistår Oslo fylkestrygdekontor i planleggingen av kurs i hovedstaden.
– Vi legger opp til tre parallelle kurs med to samlinger i henholdsvis oktober og november, samt noe mellomaktivitet, sier Aarseth. – Kursene vil ta for seg hele tenkningen rundt den nye ordningen. De vil legge vekt på hvordan legene forholder seg til de forventninger arbeidsgiverne og trygdeetaten har til vår yrkesgruppe, sier han.
Endringer i ordningen med gradert sykmelding som ble innført 1.7. 2004, har skapt frustrasjon og usikkerhet hos mange arbeidsgivere. Dette gjelder særlig i forhold til noen av formuleringene i skjemaet Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom (3).
– Jeg er spent på om vi får til en brukbar dialog med arbeidsgiverne og hvordan de vil håndtere den nye ordningen, sier Svein Aarseth.
