Dette sitatet fra den danske filosofen Løgstrup kom for meg under lesning av reportasjer i Aftenposten og Folkehelseinstituttets nyhetsblad AIDS info om avtakende AIDS-frykt og redusert bruk av prevensjon og økende smittefare. Det fortelles om velmente kampanjer som gir informasjon ingen bryr seg om. Folk er lei av pratet om sikker sex – angår det meg kanskje? Overlege Harald Moi ved Olafiaklinikken minnes debatten på 1980 – 90. De medisinske betraktninger om sykdom, invaliditet og ond død slo ikke an. Kondom- og T-skjortekampanjer kom i stedet og et mirakel skjedde: HIV-økningen stoppet opp, og nye medisiner gav lindring og tilsynelatende såkalt godt liv.
For flere enn meg var dette en udetonert tikkende bombe som ville eksplodere. Nå øker tallene. Prinsipper som helsevesenet tidligere feiret store triumfer på i epidemibekjempelse i 100 år, ble lagt vekk. Testing ble anonym og frivillig. Av en eller annen grunn gav det offentlige helsevesen fra seg de aksepterte maktmidler som hadde utryddet lepra, tyfoidfeber, difteri, pest og kolera. Huskes må også tuberkulosen – «den hvite pest». Tvangstesting, isolasjon, masseundersøkelser og etter hvert medikamentell terapi førte da frem. Store folkebevegelser som Landsforeningen mot tuberkulose skapte aksept blant «vanlige folk», og det gikk hånd i hanske med det overordnede helsevesens tiltak. Det tok tid, med mange tunge enkeltskjebner, men det gikk.
Også tuberkulose og kreft ble tidligere sett på som spørsmål om moral og umoral, rett og galt. HIV-opplysningen sliter med slike holdninger den dag i dag. Det er en viss offisiell åpenhet i propagandaen, som møtes av frykt, og likegyldighet. Bagatelliseringen er der. Mange tør ikke undersøke seg og stå frem. Hvor stor påvirkning de homoseksuelle har i egne grupper vet jeg ikke. Det må finnes betydelige mørketall.
Jeg har ingen fasit, men spørsmålet om vi må ta i bruk de gamle epidemiologiske prinsipper, må reises. Om vår tilsynelatende mislykkede snillisme tåler en «krig» er ubesvart. I Norge har vi fortsatt en relativt homogen befolkning, noe som har vært viktig ved andre undersøkelser og tiltak. Kan det være en ressurs? Ved å behandle HIV/AIDS som en hvilken som helst annen kronisk sykdom kan stigmatiseringen fjernes. Vi kan skape nye forhold og ny åpenhet på nye premisser. Ved å sette nye ord på problemene kan vi oppleve det samme som skjer når solen står opp: at trollet sprekker.
