Angst og depresjon i befolkningen

Angst og depresjon er blant de vanligste psykiske lidelsene i samfunnet vårt, med en forekomst på opp mot 15 % totalt. Disse alvorlige tilstandene kan også medføre forverring av somatiske lidelser, stort sykefravær, arbeidsuførhet og for tidlig død. Diagnostikken er ofte mer upresis enn ved somatiske lidelser fordi den baserer seg kun på rapportering av symptomer og atferd og fordi tilstandene ikke opptrer med et klart skille mellom frisk og syk. Man vet lite om årsaksforhold, og særlig om risikofaktorer som kan påvirkes i forebyggende hensikt.

Hensikten med avhandlingen var å belyse hvordan angst og depresjon kan måles med et enkelt spørreskjema (Hospital Anxiety and Depression Scale – HADS), hvordan angst og depresjon opptrer samtidig, og hvordan de opptrer ved somatisk sykdom. Hvordan noen biologiske og sosiale risikofaktorer, nemlig faktorer knyttet til folatstoffskiftet og lengde på utdanning, relaterte seg til angst og depresjon ble også undersøkt. Det ble utført et litteratursøk etter studier som hadde validert måleegenskapene til HADS. For de resterende artiklene ble det benyttet data fra tre norske helseundersøkelser, Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag 1984 – 86 (HUNT 1) og 1995 – 97 (HUNT 2) og Helseundersøkelsen i Hordaland 1997 – 99 (HUSK).

HADS viste seg å kunne skille godt mellom symptomer på angst og depresjon, men en begrenset spesifisitet innebar en relativt stor andel falskt positive tilfeller. De fleste med angstsymptomer hadde også depresjonssymptomer, og omvendt. Kvinner hadde også i gjennomsnitt høyere andel angstsymptomer enn menn. Komorbiditeten mellom angst og depresjon kunne best beskrives med et kontinuerlig, eller dimensjonalt perspektiv, i motsetning til et kategorisk. Omtrent 1/3 av alle som rapporterte somatiske helseplager, hadde også en angstlidelse og/eller depresjon. Komorbid angst og depresjon var generelt sterkest assosiert med slike helseplager, og angst var minst like sterkt assosiert med helseplagene som depresjon. Forstyrrelse av folatstoffskiftet, særlig betinget i en genetisk polymorfisme, var forbundet med depresjon, men ikke med angst. Både psykisk friske og psykisk syke individer ble fulgt over en 11-årsperiode, og i begge grupper var det en klar sammenheng mellom lengde på utdanning og depresjon etter 11 år, jo kortere utdanning, jo større risiko for depresjon. Sammenhengen var mindre tydelig for angst, kun de yngste og psykisk friske kvinnene ved oppstart hadde forhøyet risiko for angst etter 11 år.