Lokalbefolkningen overses ved nødhjelp
Flyktninger og folk som tvangsflyttes innen eget land er svært utsatt for sykdom, særlig smittsomme sykdommer. Dette skyldes blant annet dårlig ernæring, nedsatt immunitet, trangboddhet og dårlig tilgang til helsetjenester, rent vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Mange nødhjelpsorganisasjoner er involvert i arbeidet med å hjelpe disse gruppene.
En undersøkelse fra Uganda, nylig publisert i The Lancet, tyder på helsetjenestetilbudet for sudanske flyktinger i Uganda er bedre enn for lokalbefolkningen i samme område (1). Forekomsten av større obstetriske inngrep (blant annet keisersnitt) var langt høyere blant flyktningene (1,01 %) enn i landsbybefolkningen i samme område (0,45 %; p < 0,001) og i nærmeste landsbybefolkning uten flyktninger (0,44 %; p < 0,001). Mødredødeligheten blant flyktningene var under halvparten av den i landsbybefolkningen, men nokså lik den for nærmeste bybefolkning.
Funnene er oppmuntrende for nødhjelpsorganisasjoner, men viser også at behovet for hjelp til lokalbefolkningen i landene flyktningene flykter til, ofte overses. Deres helse og levekår er preget av fattigdom, og tiltak for å bedre deres helsetilstand må være nær knyttet til fattigdomsbekjempelse og arbeidet for å utvikle samfunnets infrastruktur og økonomi (2).
