Tidligere spesiallege Svein Wilhelmsen døde etter kort tids sykeleie 26. mai 2004, knapt 85 år gammel.
Svein Wilhelmsen var født i Oslo, og ble godkjent spesialist i generell kirurgi i 1953, og senere i fødselshjelp og kvinnesykdommer i 1959. Han hadde tjeneste ved kirurgisk avdeling, Sentralsykehuset i Tromsø, før han kom til Haukeland Sykehus, hvor han startet sin karriere ved kirurgisk avdeling. Senere hadde han tjeneste ved Kvinneklinikken, Haukeland Sykehus, og var assistentlege ved Gades Institutt, før han begynte ved gynekologisk avdeling, Det Norske Radiumhospital. Han kom derfra tilbake til Kvinneklinikken, Haukeland Sykehus, hvor han startet sin langvarige karriere i 1957 og ble her til pensjonsalder.
Han var en meget god fødselshjelper. Men det ble vel klart for ham at hans kirurgiske kompetanse kunne utnyttes innenfor gynekologifaget, og derfor ble hans hovedoppgave behandling av pasienter med gynekologiske kreftsykdommer. Innen dette spesialfeltet behersket han både kirurgisk behandling, strålebehandling og cellegiftbehandling. Han var i sin tid som yrkesaktiv den eneste i Norge som kunne utføre slik behandling, når man ser bort fra kollegene ved Det Norske Radiumhospital.
Svein Wilhelmsen stilte sin kirurgiske kompetanse til rådighet da han en periode var overlege ved Brigadesykehuset i Nord-Norge, og han var dessuten noen perioder sykehussjef og kirurg ved Det Norske Feltsykehus for FN-styrkene i Egypt og Kongo, og ved Norges Røde Kors Sykehus i Nigeria.
Vi som var så heldige å få oppleve Wilhelmsen i klinisk virksomhet, ble alltid imponert over hans forbilledlige nøyaktighet. Han følte stort ansvar for underordnede kolleger, og vi er mange som med takk minnes hans kyndige veiledning under starten av vår faglige karriere. Det var intet som unnslapp hans skarpe iakttakelsesevne, og det var ingen tvil om hans store, faglige autoritet.
Han ble beundret og respektert, ikke bare av legekollegene, men også av alle de andre han samarbeidet med ved klinikken. Det er nok mange som husker tilbake til hans visitter og spesielt de grundige lørdagsvisittene han gikk til pasientene sine. Han var god til å lytte, alle følte seg ivaretatt. Tidligere pasienter av ham, som noen av oss overtok, spurte etter ham i flere år etter at han var blitt pensjonist.
Det var alltid en fornøyelse å ha faglige diskusjoner med Wilhelmsen, og ved samtalens slutt ble det gitt klare beskjeder som det ikke var mulig å misforstå.
Ved Kvinneklinikken vil han for alltid bli husket som den gode legen og det fine mennesket.
Kolleger ved Kvinneklinikken
