Valg av analyser og tolking av prøvesvar stod sentralt da drøyt 100 allmennleger gjennomgikk klinisk emnekurs i laboratoriemedisin 26.–28.8. 2004.
Inger Johanna Meltvedt
Lene Gjelseth Dalbak
– Vi har lagt vekt på å lage et program som har oppmerksomheten rettet mot det teoretiske grunnlaget bak våre valg, sa Inger Johanna Meltvedt i arrangementskomiteen. – Det er mange som føler at vi rekvirerer prøver ut fra gammel vane og intuisjon, mer enn rent faglige begrunnede valg. De fleste kjenner seg vel også igjen i frustrasjonen som kommer når vi blir sittende med svarene på prøver som vi ikke riktig vet hvorfor vi rekvirerte, og resultatene som vi er usikre på hvordan vi bør følge opp videre, sa hun.
Kursets eneste kvinnelige foreleser, ble hun introdusert som, allmennlege Lene Gjelseth Dalbak. Hun behandlet temaet Marevan-behandling i allmennpraksis.
– Det er farlig det, fastslo legen med et glimt i øyet. Hun trakk frem at det i 2003 ble omsatt Marevan svarende til ca. 55 000 behandlingsår i Norge. Hun fortalte at det er en prevalens på 0,7, og at ca. ti pasienter på en liste med 1 500 personer bruker warfarin.
– For høy intensitet gir blødningsfare, og for lav intensitet gir dårlig beskyttelse mot tromboemboliske episoder. Warfarin er det medikamentet som det meldes flest alvorlige og fatale bivirkninger av i Norge (1 ). Det vil aldri bli mulig å gi primær/sekundær profylakse for trombose eller behandle trombose uten at man får økt blødningsrisiko på kjøpet, sa Gjelseth Dalbak.
Hun understreket at frykt for blødning ikke må drive leger i retning av en ineffektiv dosering. Ullevål universitetssykehus gjennomførte i 1997 en sammenliknende undersøkelse av et apparat til egenmåling av INR (International Normalized Ratio) med sykehusets eget INR apparat. Man fant godt samsvar mellom de to metodene, og kunne anbefale egenmåling av INR til pasienter som ønsket det etter opplæring. Det er ikke refusjon av testapparat i Norge, og det er nok en av grunnene til at få pasienter benytter seg av dette.
