Old Drupal 7 Site

Barn i asylmottak – legens rolle

Sidsel Rogde Om forfatteren
Artikkel

Ifølge nettsiden til Utlendingsdirektoratet (UDI) www.udi.no bodde det i mai 2004 228 enslige barn, dvs. personer under 18 år uten foresatte i Norge, ved norske asylmottak. 90 % av disse barna er nå plassert i egne avdelinger som er tilrettelagt for barn og unge. Redd Barna har på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet undersøkt forholdene i en del asylmottak og har utarbeidet en modell for individuelt tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere. Før nye tiltak blir iverksatt, må man bruke de virkemidlene man har for at skadevirkningene for barna skal bli så små som mulig.

FNs barnekonvensjon er inkorporert i den norske menneskerettsloven. Konvensjonen fastslår at rettighetene gjelder alle barn (dvs. alle under 18 år), og at staten skal sørge for at ingen diskrimineres, uansett rase, kjønn, språk, religion osv. Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett til beskyttelse og omsorg. Barn i asylmottak, uansett om de senere blir innvilget opphold her i landet eller ikke, har altså de samme rettigheter som norske barn.

Lov om barneverntjenester har som formål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommunene og barneverntjenesten har plikt til å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Det er åpenbart at barna i asylmottakene i praksis ikke har de samme rettighetene som norske barn, til tross for at de har krav på dette etter gjeldende norsk lov. Dette er svært ofte særlig sårbare barn, både på bakgrunn av sine erfaringer fra hjemlandet og som følge av at de nå er alene.

Ifølge helsepersonelloven § 33 har helsepersonell meldeplikt til barnevernet når de blir oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, gjelder denne meldeplikten. Meldeplikten gjelder alle barn, også barn i asylmottak. Legen som er i kontakt med en asylsøkende mindreårig, og som vurderer situasjonen slik at det for eksempel foreligger omsorgssvikt (sett med de samme øyne som når man vurderer forholdene for et norsk barn) har altså plikt, ifølge helsepersonelloven, til å melde dette til barnevernet.

Anbefalte artikler