Jeg har med stor interesse lest artikkelen av Arne Svilaas og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 13/2004 om statinbehandling for å forebygge hjerte- og karsykdom (1) og tilhørende referanser (2, 3). Jeg er nesten blitt overbevist om at alle med moderat forhøyet blodtrykk pluss to andre risikofaktorer bør gis livslang statinbehandling ut ifra en samfunnsmedisinsk/økonomisk synsvinkel. Det er ikke klart hvor mange som tilfredsstiller kravene til å få dette tilbudet. Men det er sikkert god økonomi og mye lidelse spart når for eksempel risikoen for å få hjerneslag blir redusert med 27 %. Egoist som jeg er, ønsker jeg imidlertid å vurdere profylaktisk statinbehandling fra mitt eget ståsted. Selv om jeg føler meg frisk og vel, nærmer jeg meg 69 år. Hvem vet hva som skjuler seg i meg av symptomfrie lidelser, og hva fremtiden kan bringe.
Jeg har allerede to risikofaktorer (3): alder (over 55 år) og kjønn (mann). Kanskje er mitt systoliske blodtrykk 160 mm Hg også – blodtrykket har jeg ikke tort å få målt på lenge. Gitt at jeg er klarert for tilbudet om statinbehandling, hva skal jeg da velge?
Vil statinbehandling hjelpe meg til å overleve de nærmeste ti årene? Ja, muligens, ifølge Svilaas og medarbeidere (1). Hvis jeg ekstrapolerer resultatene fra studien til Sever og medarbeidere (3) fra 3,3 til ti år, får jeg følgende opplysninger: 11,1 % av statinbehandlede personer vil være døde etter ti år mot 12,8 % i den andre gruppen. Med andre ord: Jeg har 1,7 % sjanse til å ha nytte av behandlingen. Av dem som blir behandlet med statin, vil 98,3 % ikke ha glede av behandlingen, enten fordi de dør likevel eller fordi de overlever likevel.
Men det er ikke bare å overleve – det ville være fint å holde seg frisk også. Studien gir informasjon om hvordan statin påvirker risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Etter ti år vil 30 % av ubehandlede få hjerte- og karsykdom mot bare 24 % i statingruppen. Her vil jeg altså ha 6 % sjanse til å få glede av behandlingen, mens 94 % vil ha tatt statin forgjeves.
For meg er ikke dette bra nok. Jeg tar sjansen og venter til symptomer og tegn blir mer håndfaste. I mellomtiden satser jeg på gledesgivende livsstil (eller kanskje heller livgivende gleder) uten ugunstige bivirkninger: masse frukt og grønnsaker i mange farger, fet fisk og olivenolje, et glass rødvin eller to – og fortsetter å sykle til jobben.
