Avvergelsesplikt i forbindelse med kjønnslemlestelse er et svært følsomt og vanskelig felt, som må håndteres med kompetanse oginnsikt.
– Man kan lett risikere unødig mistenkeliggjøring og brudd i tillitsforholdet som jentene og deres nære slektninger har til voksne omsorgspersoner i Norge, dersom man ikke utviser nødvendig varsomhet, understreker Legeforeningen i et høringssvar til Sosial- og helsedirektoratet.
Foreningen har vurdert veilederen Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Hensikten med veilederen er å utvikle et hjelpemiddel for at yrkesutøvere og ansatte som har med barn å gjøre, skal vite hvordan de skal handle for å oppfylle avvergelsesplikten.
Legeforeningen påpeker at veilederen ikke gir tydelige eksempler på hva slags opplysninger som kan gi grunn for varsling. Den er heller ikke utdypende nok til å veilede en person i et så vanskelig felt. – Det er ofte stor mangel på kunnskap om andre kulturer og om hvordan mistanke om fare for kjønnslemlestelse skal håndteres, både blant de som melder og de som mottar meldinger, skriver foreningen i høringssvaret.
Leger og annet personell bør gis veiledning for bedre å kunne mestre de store utfordringene de står overfor i forhold til jentene og deres slektninger, ved mistanke om at det er fare for kjønnslemlestelse og ved oppfølging etter at mistanken er meldt, mener Legeforeningen.
Saker der det meldes om at det er fare for kjønnslemlestelse, kan være svært krevende å håndtere for politi og barnevern, spesielt hvis det bare er snakk om mistanke. Om avvergelsesplikten skal fungere, avhenger i stor grad av hvordan mistanken blir håndtert.
– Det må legges til rette for at de som vurderer slike saker, kan gjøre kompetente vurderinger, mener Legeforeningen.
Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=49026
