Helsepersonell flytter fra fattige til rike land
«Som helsearbeidere blir vi så dårlig betalt at jeg planlegger å reise. Jeg vil ikke reise. Jeg ønsker å arbeide i et mer moderne helsevesen. Jeg trenger en lønn til å underholde min familie. Det betyr at jeg reiser til England eller til Australia.» Dette sitatet fra en ung lege fra Zimbabwe er representativt for de mange tusen helsearbeidere som nå emigrerer til rike land. Denne innvandringen er oppmuntret av verdens rike land som trenger høyt utdannet personell.
Dette mobilitetsmønsteret er også kjennetegnet ved at det i lengre tid har vært problemer for norske bistandsorganisasjoner å rekruttere kvalifisert personell som vil arbeide i langsiktige bistandsprosjekter eller under mer akutte humanitære katastrofer.
Nylig presenterte en gruppe leger noen anbefalinger for at de fattige land skal beholde personell de har utdannet (1). Forslagene går ut på å bedre infrastrukturen innen helsesektoren i verdens fattige land, øke lønningene til helsepersonell og øke bevilgningene til utdanningsinstitusjonene. I tillegg trengs et internasjonalt regelverk som begrenser de rike lands iver etter å rekruttere utdannet personell fra de fattigste landene.
