Barn får behandling som ikke er tilstrekkelig dokumentert fordi det finnes så få kliniske studier der barn er med.
Barn får andre typer sykdommer enn voksne, det kliniske forløpet er forskjellig, og de kan reagere annerledes på behandlingen. For eksempel er det bare barn som får tannskader av tetrasykliner og som kan utvikle Reyes syndrom etter behandling med acetylsalisylsyre. Derfor krever helsemyndighetene at medikamenter skal være testet ut på barn før de eventuelt godkjennes.
En systematisk gjennomgang av publikasjoner om kliniske studier av legemidler hos barn viser at altfor få slike studier blir gjennomført (1). Dette kan skyldes at barn blir sjeldnere syke enn voksne og at de utgjør en mindre gruppe. Derfor er det vanskeligere å finne store nok grupper for å gjennomføre klinisk kontrollerte studier, og den potensielle markedsverdien er lavere. Mange oppfatter også at det er etisk vanskeligere å involvere barn i slike forsøk enn voksne.
– Inntil for få år siden var det stor motvilje og mange innvendinger mot å la barn delta i utprøvende kliniske studier, sier barnelege Trond Markestad ved Sykehuset Innlandet. Han har interessert seg for denne problemstillingen i mange år.
– Nå er den offisielle holdningen snarere tvert imot: Det er uetisk ikke å inkludere barn dersom produsenten antar at medikamentet er av verdi for denne gruppen. De forskningsetiske komiteene vil ikke ha innvendinger mot slike studier, men vil sette strenge krav til protokollene.
