Ekstra beskyttelse og adgangskontroll til pasienter etter protesekirurgi fører til færre infeksjoner og økt operasjonskapasitet.
Infeksjoner etter operative inngrep fører til økt morbiditet og mortalitet og forlenger sykehusoppholdet. Forskere fra Essex i England har nå sammenliknet forekomsten av postoperative infeksjoner hos pasienter som hadde gjennomgått kne- eller hofteprotesekirurgi før og etter innføring av en rekke tiltak for infeksjonskontroll (1).
Først ble alle postoperative infeksjoner som oppstod hos denne pasientgruppen under sykehusoppholdet, registrert i ett år. Så ble følgende tiltak iverksatt: Alle pasienter som skulle til elektiv protesekirurgi, ble testet for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) hjemme og eradikert hvis positiv, pasientene ble fysisk atskilt fra andre pasienter, personale og besøkende ble instruert og kontrollert med hensyn til hygiene og adgang til pasientene ble redusert til det strengt nødvendige.
Før tiltakene ble det registrert 43 postoperative infeksjoner hos 417 pasienter, men kun 15 hos 488 pasienter det første året etterpå (p < 0,001). Pga. færre infeksjoner og derved bedre planlegging kunne operasjonskapasiteten økes med 17 %.
– Flere av tiltakene i denne studien er såkalte standard sykehushygieniske tiltak som vi forutsetter skal gjennomføres i enhver sykehusavdeling, sier avdelingsleder Stig Harthug ved Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene, Haukeland Universitetssykehus. Dessverre ser vi likevel at slike tiltak ikke følges opp godt nok i praksis.
– Studien styrker vår oppfatning av at det er viktig å lete aktivt etter meticillinresistente gule stafylokokker, slik vi gjør i Norden, og at sanering faktisk motvirker smittespredning i sykehus. Denne undersøkelsen viser at det nytter å forebygge infeksjoner når man sikrer at tiltakene blir gjennomført.
