Erik O. Juel døde 27. august 2004, 80 år. Hans bortgang kom uventet selv om hans helsetilstand var svekket gjennom noe tid.
Som overlege og ansvarlig for Blodbanken ved Regionsykehuset i Trondheim vil Juel være kjent for de mange som har gjort en innsats som blodgivere ved Trondheim Røde Kors Blodgivertjeneste.
Erik O. Juel var født og oppvokst i Kristiansund. Han studerte først realfag ved Universitetet i Oslo under krigen og klarte å unnslippe da studentene ble arrestert. Han kom seg tilbake til Kristiansund der han gikk inn i Hjemmefronten. Blant annet var han med på en vellykket aksjon der NS-arkivene i byen ble bortført. Etter krigen fikk han som tidligere hjemmefrontmann anledning til å studere i Danmark. Han begynte å studere medisin i Århus og fullførte studiet ved det nyopprettede medisinske fakultet i Bergen. Han giftet seg med Anne Elisabeth Haagensli i 1952 og hadde et lykkelig samliv med henne til han døde. De fikk tre gutter.
Etter turnustjeneste og militærtjeneste utdannet han seg til mikrobiolog i Trondheim. Under krigen var det blitt opprettet blodgiverkorps i Tronheim i regi av Røde Kors Hjelpekorps og Det sivile luftforsvar. Det falt i Erik O. Juels lodd å videreutvikle blodgivertjenesten i Trondheim, i godt samarbeid med Røde Kors Blodgivertjeneste. Han fikk sin utdanning i transfusjonsmedisin ved Blodtypelaboratoriet ved Statens institutt for folkehelse og ved den nyopprettede blodbanken ved Ullevål sykehus. Juel overtok ansvaret for Blodbanken i Trondheim i 1954 og hadde dette inntil sin avgang i 1994. Utviklingen av faget var i denne perioden preget spesielt av to problemstillinger. Den ene var å sikre pasientene mot overføring av smittsomme sykdommer, det andre å dele transfusjonsblodet opp i komponenter for en mest mulig målrettet pasientbehandling.
Erik O. Juel var ivrig engasjert i friidrett, i yngre år som utøver og senere som dommer ved idrettsarrangementer. Han var kjent som en meget kunnskapsrik filatelist. Han ble ofte benyttet til taksering av frimerkesamlinger og hadde selv samlinger, særlig norske, som ble høyt premiert på frimerkeutstillinger. For sin innsats innen transfusjonsmedisin mottok han Kongens fortjenestmedalje og Røde Kors’ fortjenestmedalje med nål. Blant kolleger var han høyt aktet og respektert. I to perioder var han engasjert som legerådsformann ved Regionsykehuset. Hans stil var preget av integritet og vennlighet, men samtidig bestemthet. Han hadde en konsekvent positiv holdning til sine medmennesker og en sjelden evne til å skape god stemning rundt seg. Blant tidligere kolleger og underordnede vil han bli husket som det helstøpte og positive menneske han var.
Torolf Moen
