Illustrasjonsfoto Statoil
Petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen har vært en viktig bidragsyter til verdiskapningen i det norske samfunnet de siste 30 årene. I august 2003 var det registrert 28 500 personer som hadde sitt arbeid på sokkelen (1 ). De største gruppene kom fra oljeselskap, boreselskap, transportvirksomhet, og industri, bygg og anlegg. Bare 8 % av de sokkelansatte var kvinner. Kvinner var særlig representert i forpleining. Liten utskiftning av personell og høy gjennomsnittsalder gir grunnlag for å anta at andelen av eldre arbeidstakere i denne industrien vil øke i årene fremover. Det kan derfor også ventes en økning i omfanget av utstøtning, arbeidsrelaterte helseplager og plager grunnet langtidseksponering (2 ).
Muskel- og skjelettplager er en av årsakene til at folk mister sin helseerklæring og slutter å jobbe i Nordsjøen. En rapport om årsaker til tapte helseerklæringer blant ansatte i forpleining (catering) i Nordsjøen viser at den største diagnosegruppen var muskel- og skjelettplager (3 ). Helseerklæringen skal sikre at personer som arbeider i petroleumsvirksomheten, har tilfredsstillende helse ut fra en sikkerhetsmessig vurdering. Ett av helsekravene er at vedkommende skal kunne mestre en evakueringssituasjon. Ifølge stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten vil om lag halvparten av arbeidstakerne avslutte karrieren på grunn av mangel på godkjent helseerklæring (2 ). Meldingen påpeker derfor nødvendigheten av å forebygge utstøtning og styrke omstillingstiltak for arbeidstakere som ikke lenger kan arbeide på sokkelen.
Det er kjent at forekomsten av muskel- og skjelettplager øker med alderen (4 ). I tillegg er slike plager en viktig årsak til sykefravær. Kunnskap om risikofaktorer av betydning for utvikling av muskel- og skjelettplager innen petroleumsvirksomheten vil kunne gi et bedre grunnlag for å sette i verk tiltak for å hindre at folk må slutte i arbeidet.
Målet med denne artikkelen er å lage en oversikt over forekomsten av muskel- og skjelettplager innen petroleumsvirksomheten på sokkelen, risikofaktorer for plager, og å beskrive fremtidig forskningsbehov.
Det ble gjort litteratursøk i databasene ISI Web of Science og Pubmed for perioden 1970 – 2003 med søkeordene «offshore», i kombinasjoner med «work», «age», «psychosocial», «health», «musculoskeletal», «ergonomics», «risk factors» og «back». Det ble supplert med rapporter fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen og Oljedirektoratet. Bare rapporter som var laget med bistand fra forskningsmiljøer, ble inkludert. Disse er ikke gjennomgått systematisk med hensyn til vitenskapelig kvalitet.
Det ble funnet svært få studier som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter, mens det ble funnet noen flere rapporter laget i samarbeid med eksterne forskningsmiljøer. De fleste publikasjonene, både artikler og rapporter, var basert på tverrsnittsstudier.
Forekomst av muskel- og skjelettplager i petroleumsvirksomheten
Det er grunn til å forvente at arbeidstakere som jobber på sokkelen gjennomsnittlig er friskere enn arbeidstakere på land. Arbeidstakere på sokkelen må hvert annet år gjennom en medisinsk undersøkelse for å sikre at de er fysisk og mentalt i stand til å møte kravene for å jobbe på en petroleumsinstallasjon. Mange som medisinsk sett er i stand til å jobbe på land, vil ikke bli akseptert for arbeid på sokkelen. Dette medfører at arbeidsstokken på sokkelen sannsynligvis består av utvalgte mennesker som er friskere enn tilsvarende arbeidstakere på land (5 ). I studier der man har sammenliknet personell på sokkelen med personell på land, er det motstridende konklusjoner med hensyn til forekomsten av muskel- og skjelettplager i de ulike gruppene (6 , 7 ). Slike plager synes imidlertid å være utbredt blant dem som jobber på sokkelen (tab 1).
Tabell 1 Forekomst av muskel- og skjelettplager i petroleumsindustrien
Referanse
Type dokumentasjon
Årstall for undersøkelse
Design
Gruppe
Utfall
Forekomst
Parkes og medarbeidere 1996 (7)
Rapport
1990 – 95
Longitudinell n = 172
Ansatte i operatør-selskap på sokkel og på land
Rapporterte plager
Muskel- og skjelettplager mer vanlig blant offshoreansatte
Hellesøy 1984 (8)
Bok
1980
Registerdata fra mars – september 1980 n = 698
Alle yrkesgrupper på Statfjord
Årsak til sykebesøk på sykestuen
25 % muskel- og skjelettplager
Parkes 1999 (9)
Artikkel, vitenskapelig tidsskrift
1990-tallet
Tverrsnittsundersøkelse n = 1 462
Alle yrkesgrupper ved 17 installasjoner i Nordsjøen
Rapporterte plager siste 6 uker
46 % muskel- og skjelettplager
Høivik 1996 (10)
Hovedfags-oppgave
1995/96
Tverrsnittsundersøkelsen = 160
Forpleinings-ansatte
Rapporterte plager siste år
72 % muskel- og skjelettplager 38 % korsryggsplager
Husebø og medarbeidere 2001 (11)
Rapport
2001
Tverrsnittsundersøkelse n = 3 310
Alle yrkesgrupper på norsk sokkel
Rapporterte plager siste 3 måneder
37 % muskel- og skjelettplager siste 3 måneder
En undersøkelse fra 1980-årene viste at muskel- og skjelettplager var den hyppigste diagnosegruppen blant dem som oppsøkte sykestuen på Statfjord (8 ). Hvert fjerde besøk hadde sin årsak i slike plager. En studie på britisk sokkel i 1990-årene viste at nær halvparten av de ansatte hadde hatt plager de siste seks uker (9 ). En undersøkelse i norsk normalbefolkning viste imidlertid en forekomst på 80 % siste måned (4 ). Blant forpleiningsarbeidere i Nordsjøen rapporterte 72 % at de hadde hatt plager i muskler og skjelett siste året (10 ). En undersøkelse av alle yrkesgrupper på norsk sokkel i 2001 (11 ) viste at muskel- og skjelettplager var den største gruppen helseplager sammenliknet med psykiske plager, hudlidelser, hørselsproblemer, allergi og hjerte- og karlidelser. I alt 37 % hadde vært plaget av muskel- og skjelettsymptomer de siste tre måneder. Blant ansatte i forpleiningen (tilsvarer hotell- og restaurantarbeidere på land) var forekomsten av slike plager 48 %. Plagene kom vanligst fra nakke, skuldrer og nedre rygg (9 , 10 ).
Kvinner har generelt mer muskel- og skjelettplager enn menn (12 ). Andelen kvinner på norsk sokkel er imidlertid svært liten (1 ). Mange av de ansatte på sokkelen har jobbet der veldig lenge, og gjennomsnittsalderen har økt. Rapportering fra en undersøkelse i bransjen i 2001 viste at over 20 % hadde jobbet mer enn 20 år på sokkelen (11 ). Mer enn halvparten (53 %) av arbeidstakerne var 40 – 60 år (11 ). Oppfatningen av at muskel- og skjelettplager øker med alderen (4 ) bekreftes ikke av undersøkelser på petroleumsinstallasjoner (9 , 10 ). Dette kan være resultatet av at de som jobber der, er utvalgte, friske mennesker (5 ).
Arbeidsmiljøet på petroleumsinstallasjoner
Arbeid på petroleumsinstallasjoner er utført av mange ulike yrkesgrupper, med kompetanse innen boring og produksjon, forpleining og vedlikehold. Arbeidsmiljøet har mange fellestrekk med arbeidsmiljøet i landbasert industri, som for eksempel prosessindustrien og byggenæringen. Risikofaktorer som knyttes til muskel- og skjelettplager er tunge løft, krevende arbeidsstillinger og høye jobbkrav (tab 2).
Tabell 2 Risikofaktorer for muskel- og skjelettplager innen petroleumsindustrien
Referanse
Type dokumentasjon
Årstall for undersøkelse
Design
Risikofaktorer
Kommentar
Parkes 1999 (9)
Artikkel, vitenskapelig tidsskrift
1990-årene
Tverrsnittsundersøkelse n= 1 462
Fysiske belastninger (støy, vibrasjon, trange arbeidsforhold)
Jobbtype (borepersonell, konstruksjonsarbeidere)
Spørreskjema, selvrapportering.
Analysert sammenheng med muskel- og skjelettplager
Husebø og medarbeidere 2001 (11)
Rapport
2001
Tverrsnittsundersøkelse n = 3 310
Tunge løft
Arbeidsmengde og tempo
Spørreskjema, selvrapportering.
Analysert sammenheng med muskel- og skjelettplager
Clemmer 1991 (14)
Artikkel, vitenskapelig tidsskrift
1979 – 85
Retrospektiv n = 4 765
Tungt fysisk arbeid: skyve, dra, løfte, bøye, strekke
Registrerte akutte ryggplager og angivelse av mulig årsak i arbeidet
Arbeid på sokkelen skiller seg imidlertid fra de fleste arbeidsplasser på land på flere måter. Dette inkluderer fysisk isolasjon fra familie og øvrig samfunn, arbeid og opphold på svært begrenset område og risiko forbundet med helikoptertur til og fra installasjonen. Et annet viktig skille er inndelingen i arbeidsperioder. Normalarbeidstid er to uker på jobb etterfulgt av fire uker hjemme. Arbeidsdagene er vanligvis på 12 timer. Det er satt strenge krav til sikkerhet og sikkerhetsatferd både ved valg av arbeidsmetoder og i arbeidsmiljøet for øvrig.
Fysiske faktorer
I en rekke studier er det dokumentert sammenheng mellom arbeidsmiljøforhold og muskel- og skjelettplager (13 ). Mange jobber i petroleumsvirksomheten innebærer fysisk krevende arbeid som for eksempel løfting, bæring, klatring i leidere og vanskelig tilkomst. I risikoundersøkelsen på norsk sokkel 2001 (11 ) rapporterte 15 % at tunge løft var et problem. Blant ansatte i forpleining og brønnservice var tilsvarende tall over 20 %. En studie i et oljeboringsfirma i 1980-årene viste at jobbtype var den viktigste risikofaktoren for akutte ryggskader og ryggplager. De som utførte det tyngste fysiske arbeidet, som boredekksarbeidere og boretårnsarbeidere, var mest utsatt for å få ryggplager (14 ). I en undersøkelse av 1 598 arbeidere fordelt på 17 installasjoner på britisk sokkel i Nordsjøen fant man at fysisk arbeidsmiljø og jobbtype (boring, vedlikeholds- og stillasarbeid) var viktige risikofaktorer for muskel- og skjelettplager (9 ). Borepersonell hadde generelt mest muskel- og skjelettplager, mens hodepine var vanlig hos borepersonell, vedlikeholds- og stillasarbeidere. Disse jobbtypene innebærer fysisk tungt arbeid og vanskelige arbeidsstillinger (8 ).
Vibrasjoner oppleves også som et problem blant noen (11 ). Vibrasjon er en kjent risikofaktor for plager fra armer og hender. En kartlegging gjennomført på britisk sokkel viste at bruken av vibrerende håndverktøy var utbredt. Dette førte til tiltak for å redusere problemer knyttet til slikt verktøy (15 ). Rapport fra en undersøkelse utført av på norsk sokkel i 2001 viste at 8 % av de spurte var misfornøyde eller svært misfornøyde med vibrasjoner i arbeidssituasjonen (11 ). Det var ikke presisert hvilke type vibrasjoner som var plagsomme. Det er dermed også uklart hvilke helsemessige konsekvenser dette har.
Psykososiale faktorer
Det er velkjent at psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet har betydning for muskel- og skjelettplager (16 ). En rapport om forpleiningspersonell på Statfjord i 1980-årene viste at de som var tilfreds med sine arbeidskamerater, hadde mindre plager (17 ). En britisk undersøkelse av arbeidere i Nordsjøen i 1980-årene konkluderte med at jobbtilfredsheten var lavere blant arbeidstakere på sokkelen enn blant arbeidere på land (18 ). Studien hadde svært lav svarprosent. En rapport fra 1990-årene viste høyest jobbtilfredshet blant arbeidstakere på sokkelen (6 ). En sammenlikning av yrkesgrupper viste at produksjonsarbeidere og forpleiningspersonell hadde lavere jobbtilfredshet enn de andre gruppene på installasjonene. Eldre oppgav imidlertid høyere jobbtilfredshet enn yngre (19 ). Rapporten fra risikoundersøkelsen på norsk sokkel i 2001 beskrev forpleiningspersonell som spesielt misfornøyd med arbeidsmengde og tempo (11 ). Også på britisk sokkel er det rapportert høye jobbkrav i forpleiningen sammenliknet med andre grupper (20 ).
Skiftarbeid er assosiert med subjektive helseplager hos arbeidere i petroleumsvirksomheten. Dette gjelder særlig mage- og tarmproblemer og søvnforstyrrelser. Det er ikke funnet sammenheng med muskel- og skjelettplager (9 ).
Endringer over tid
Flere studier dokumenterer en viss forbedring av arbeidsmiljøet på petroleumsinstallasjoner i løpet av 1990-årene. En rapport fra en longitudinell studie av endringer i arbeidsmiljø fra 1995 til 2000 på britisk sokkel (21 ) viste reduksjon i eksponering for fysiske risikofaktorer. Det ble i samme periode rapportert økt jobbtilfredshet for teknisk personell, produksjons- og borepersonell. Et unntak var vedlikeholds- og stillasarbeidere, som opplevde redusert jobbtilfredshet. En relativt stor publisert studie av ansatte i flere selskaper på norsk sokkel i perioden 1990 – 94 viste reduksjon i opplevd jobbstress (22 ). Det var også noe mindre rapporterte fysiske belastninger, særlig trekk/kulde og støy/vibrasjoner. Ansatte hos operatører (som har daglig ledelse av petroleumsvirksomheten) rapporterte generelt mindre belastning enn ansatte hos entreprenører.
Forebygging av muskel- og skjelettplager
Vi er kjent med at det kontinuerlig gjennomføres tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager blant ansatte på norsk sokkel. I prosjektet Nærværsarbeid i Statoil er det gjort et omfattende arbeid for blant annet å redusere langtidsfraværet og hindre utstøtning fra arbeidet blant forpleiningsarbeidere, en gruppe med mye muskel- og skjelettplager (10 , 23 ). Det er for øvrig ikke funnet vitenskapelig publiserte studier som dokumenterer effekt av tiltak mot muskel- og skjelettplager på norsk sokkel. En studie av ryggskole, trening og helseopplysning blant petroleumsansatte i Mexicogolfen konkluderte med reduksjon i forekomst av ryggskader. Studien hadde imidlertid betydelige metodiske svakheter (24 ).
Den mangelfulle vitenskapelige dokumentasjonen av forekomst av muskel- og skjelettplager innen petroleumvirksomheten, risikofaktorer og effekt av arbeidsmiljøtiltak, viser et behov for mer forskning på dette området.
Konklusjon
Det er publisert få vitenskapelige studier av muskel- og skjelettplager blant ansatte på norsk sokkel. Rapporter fra bransjen, som imidlertid ikke er underlagt vitenskapelig kvalitetskontroll, hevder at slike plager er utbredt blant forpleiningspersonell, borepersonell og vedlikeholdsarbeidere. Det er uklart om forekomsten i disse gruppene skiller seg fra forekomsten blant ansatte i landbasert industri. Antatte risikofaktorer er fysisk krevende arbeid og høye psykologiske jobbkrav. Muskel- og skjelettplager synes å være en viktig årsak til tap av helseerklæring blant forpleiningspersonell. Det eksisterer imidlertid ingen samlet oversikt over årsakene til tap av slik helseerklæring blant arbeidstakere i petroleumsvirksomheten. Det anbefales flere studier av forekomst av muskel- og skjelettplager og sammenlikning av risikofaktorer ved arbeid på sokkelen med arbeid på land. Systematiske oversikter over årsaker til at arbeidstakere ikke får godkjent helseerklæring, kan øke muligheten til å forebygge at folk må slutte. Effekten av tiltak mot muskel- og skjelettplager bør evalueres ved kontrollerte intervensjonsstudier.
