Første del av det mest omfattende gjennombruddsprosjektet i Legeforeningens regi er nå avsluttet.
Ove Kjell Andersen
17. november var det siste samling med deltakerne i gjennombruddsprosjekt AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder).
Prosjektet som startet i mars 2004, har omfattet 33 tverrfaglige team fra Kristiansand i sør til Karasjok i nord (1 ). Målet har vært å bedre diagnostikk og behandling av AD/HD, en lidelse som rammer om lag 5 % av befolkningen. Over 100 fagpersoner har deltatt i delprosjekter og forbedringstiltak innen barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri, rusmedisin, barne- og voksenhabilitering.
I september gikk startskuddet for det sjette landsomfattende gjennombruddsprosjektet i Legeforeningens regi (2 ). Konseptet er utviklet av Institute for Healthcare Improvement i Boston, USA. Det har med hell vært anvendt på en rekke medisinske områder i Norge og i flere andre land. Hensikten er å gjøre et brudd med gamle vaner og rutiner, slik at det blir et gjennombrudd når det lykkes.
Tverrfaglig
Konseptet innebærer at man i forbedringsarbeidet setter seg mål som fordrer radikal og annerledes tenkning. Tanken er at hver prosjektgruppe skal identifisere et problem som de selv eier.
– Det har vært stimulerende og interessant å følge de ulike prosjektene, sier Ove Kjell Andersen i medisinsk fagavdeling i Legeforeningens sekretariat. Han har vært koordinator for de 11 veilederne, som hver har hatt ansvar for tre eller fire tverrfaglige prosjektgrupper. Veilederne er eksperter på forbedringskunnskap og har alle bakgrunn fra helsevesenet. Selve prosjektet har vært organisert i tre fellessamlinger. I tillegg til å arbeide med gruppene møttes veilederne til gjensidig diskusjon og faglig påfyll under samlingene.
Tidlig intervensjon
Enkelte prosjekter har hatt som mål å oppnå bedre tilgjengelighet for brukerne, andre å få til en god utredning og raskere diagnostikk, samt raskere igangsetting av behandling. Andre igjen har hatt som mål å få til gode prosedyrer for tilbakeføring til fastlegen.
– Tidlig intervensjon er et nøkkeltema innenfor AD/HD. Mange barn og unge blir gående i årevis fra symptomdebut og frem til diagnosen blir stilt. AD/HD er en lidelse man kan ha gjennom hele livet, og det er svært viktig å få stilt en diagnose så tidlig som mulig, sier Ove Kjell Andersen.
– Jeg synes gruppene har jobbet godt. Det har vært mange gode prosjekter, og veilederne har meldt tilbake at de er overrasket over hvor fin fremdrift de fleste gruppene har hatt. Om tilbudet til pasientgruppen er bedret, vet vi imidlertid ikke før vi ser om de gode resultatene vedvarer over tid. Alle gruppene har sendt inn en sluttrapport. Rapportene ble gjennomgått og resultatene presentert under den siste samlingen 15.–17. november. Vi la opp til presentasjoner i tre parallelle sesjoner fordelt på de 33 prosjektgruppene, sier Ove Kjell Andersen.
– Årsaken til at vi valgte å gjøre det på denne måten, er at vi tror vi får best utbytte av diskusjonene dersom de foregår i mindre grupper. I gruppesesjonene diskuteres erfaringer og resultater fra delprosjektene. Dette er noe av det viktigste vi gjør, og har vært et bevisst valg i måten å jobbe på, understreker veilederkoordinatoren.
Vedlikeholde forbedringer
– Vi planlegger nå en oppfølging og et vedlikeholdsarbeid gjennom det neste året. Dessuten planlegger vi en oppfølgingskonferanse om ca. ett år. Det er første gang vi har valgt en slik modell i gjennombruddsprosjektene, sier Ove Kjell Andersen.
– Vi ønsker å forbedre konseptet ved at vi følger opp gruppene. Derfor vil vi ha en form for veiledning i løpet av året. Foreløpig er dette i planleggingsfasen, og vi er ennå noe usikre på hvordan det skal gjøres. Vi vil gjerne ha en tosidig kommunikasjon med gruppene, og er opptatt av å vedlikeholde oppnådde forbedringer. Vi ønsker dessuten å spre kunnskapen om vellykkede prosessforbedringer. Vi tror derfor det er viktig med en oppfølgingskonferanse om ett år, fastslår han.
