I Tidsskriftet nr. 17/2004 publiserte Ståle Ritland og medarbeidere en undersøkelse ved Sykehuset Buskerud om hvorvidt brukerne av «kurver» dokumenterer forskrivning av legemidler i samsvar med retningslinjene for kurveføring (1). Undersøkelsen ble utført som ledd i sykehusets kvalitetssikringsarbeid og viste betydelige mangler i kurveføringen.
Den gang undersøkelsen ble gjennomført (i 2001), hadde Psykiatrisk klinikk startet utvikling av et nytt medikamentark som skulle erstatte de tidligere skjemaene i «kardex». Undersøkelsen som artikkelen refererer til, bekreftet vårt inntrykk av et uhensiktsmessig dokumentasjonssystem og satte fart i innføringen av et nytt medikamentarksystem. De 18 døgnenhetene i Psykiatrisk klinikk brukte forskjellige skjemaer for legemiddelhåndtering, blant annet som følge av integrering av flere fylkeskommunale institusjoner. Den enkelte enhet brukte rutinemessig opptil fire skjemaer for å dokumentere alle deler av legemiddelhåndteringen for den enkelte pasient. Samtidig kunne ikke «kurven» ved sykehusets somatiske avdelinger ivareta dokumentasjon av legemiddelhåndtering slik den ble utført i Psykiatrisk klinikk. Det nye medikamentarket skulle ivareta flere forhold, slik som et faglig forsvarlig og felles dokumentasjonssystem for legemiddelhåndtering i alle døgnenheter i klinikken, være en samlet dokumentasjon av ordinasjon, istandgjøring, administrering og observasjon på ett ark samt være et rasjonelt dokumentasjonssystem med hensyn til tilgjengelighet for brukere, opplæring, økonomi og revidering.
I 2002 tok alle enhetene i Psykiatrisk klinikk i bruk det første felles medikamentarket med tilhørende bruksanvisning og opplæringsprogram. I 2003 ble en erfaringsbasert evaluering gjennomført. Den førte til en revidering, slik at det ble ett ordineringsark og ett observasjons- og administreringsark. Arkene skrives ut lokalt på enhetene fra sykehusets intranett.
I 2004 har vi gjennomført en ny evaluering. Samtlige medikamentark (n = 162) i bruk på inneliggende pasienter ved Psykiatrisk klinikk ble kopiert samme dag. Forekomst av avvik i dokumentasjon ble registrert. Registreringen viste at arkene er mer funksjonelle og fyller kravene til forsvarlig legemiddeldokumentasjon på en bedre måte enn de gamle arkene i «kardex». I 2004 er for eksempel alle registrerte avvik i legens dokumentasjon av faste ordinasjoner redusert (med gjennomsnittlig 23 %) sammenliknet med kurveundersøkelsen i 2001. Tilsvarende er medikamentark der sykepleier/medhjelper har gitt legemiddel uten ordinasjon eller direktiv, redusert fra 27 % til 11 %. Vårt arbeid viser således at det er mulig å få antall avvik redusert. Fortsatte avvik tilsier at korrekt føring av medikamentark krever regelmessig opplæring og oppfølging.
