I Norge er kanskje så mange som 20 000 – 30 000 personer smittet med hepatitt C-virus (HCV) (1). Dette er mennesker som en eller annen gang i livet har injisert narkotika eller som har fått blodtransfusjon før 1990.
Personer som har injisert narkotika, er i mange år kun blitt testet for antistoffer og ikke for kronisk infeksjon (HCV-RNA i serum). Budskapet som formidles, er likevel: «Du har hepatitt C.» Undersøkelser fra for eksempel Oslo viser i realiteten at ca. en tredel av dem som har antistoffer, ikke har en kronisk infeksjon (A. Egeland og medarbeidere, 7th International Hepatitis C Conference, Edinburgh, 2003). Så mange som to tredeler av anti-HCV-positive, men HCV-RNA-negative brukere av sprøytebussen i Oslo trodde de hadde kronisk hepatitt C-infeksjon. Hos disse kunne vi påvise en betydelig psykisk belastning pga. denne misforståelsen (2). De som får diagnosen kronisk hepatitt C, ser for seg et liv med skrumplever, kanskje leverkreft og mye lidelse. De som ikke har kronisk infeksjon, bør derfor så raskt som mulig få dette avkreftet. De som har en kronisk infeksjon, må få informasjon om hva det innebærer og tilbud om regelmessig kontroll og behandling når indikasjon foreligger.
Behandlingen er blitt enklere med årene. Den består nå av injeksjoner med pegylert interferon én gang i uken og ribavirintabletter daglig. Behandlingstiden for hepatitt C-virus genotype 2 og 3 er ca. et halvt år, for øvrige genotyper ett år. Vi anbefaler at pasienten må ha vært «sprøytefri» i minst seks måneder og ellers ha rimelig god ruskontroll før oppstart av behandling. Dette krever ofte legemiddelassistert rehabilitering med metadon eller buprenorfin (LAR) dersom pasienten er opioidavhengig.
Erfaringen med slik behandling til pasienter som får medikamentassistert rehabilitering er begrenset. I Oslo har vi derfor initiert en behandlingsprotokoll, som vi har kalt PEGMET, for denne gruppen. Hepatitt C-behandling medfører mange og til dels alvorlige bivirkninger. PEGMET-protokollen innebærer ekstra støtte og monitorering av bivirkninger i et senter for legemiddelassistert behandling (MAR ØST), mens oppfølging av behandlingen og monitorering av effekt på infeksjonen foregår ved Infeksjonsmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus.
Vi oppfordrer landets leger til å skjerpe diagnostikken av hepatitt C-infeksjon, formidle korrekt informasjon til pasientene, henvise HCV-RNA-positive pasienter til behandling når det er indisert og å motivere injeksjonsmisbrukerne til rusfrihet.
