Old Drupal 7 Site

A. Svilaas og medarbeidere svarer:

Arne Svilaas, Sverre E. Kjeldsen, Kjell Midtbø, Arne Westheim, Jan Otto Syvertsen Om forfatterne
Artikkel

Vi er enige i konklusjonene til Landmark og Reikvam: Tiazider hører hjemme i behandlingen av hypertensjon. Doseringen bør være lav (maksimalt 25 mg per døgn), og tiazid bør gis i kombinasjon med annet preparat som nøytraliserer de mange og potensielt uheldige metabolske effektene (hypokalemi, økt urinsyre, nedsatt glukosetoleranse, dyslipidemi). Brukt slik er tiazider nyttige for å forebygge hjerneslag og hjertesvikt m.m. hos pasienter med alvorlig hypertensjon, komplisert hypertensjon, isolert systolisk hypertensjon og eldre med hypertensjon, med unntak av pasienter med redusert nyrefunksjon (der man må velge furosemid). Lavdose tiazid i monoterapi har imidlertid liten blodtrykkssenkende effekt og forsinker igangsettelse av effektiv behandling (1). Alt dette er velkjent.

Myndighetene har imidlertid innført tvungen bruk av tiazider ved førstegangs forskrivning av blodtrykkssenkende behandling. Dette oppfordrer også til feil bruk av tiazider. Oslo-undersøkelsen fulgte menn i alderen 40 – 49 år i fem år randomisert til tiazidbasert behandling mot placebo. Hos disse pasientene med mild hypertensjon var ikke uventet de fleste hendelsene koronare. Etter fem år (2) var det en klar tendens i disfavør av tiazid (20 hendelser versus 13 hos placebo, død 6 versus 2). Etter 10 år (3) var koronarmortaliteten blitt statistisk høysignifikant i disfavør av tiazid (14 versus 3, p < 0,01). Dette nevner ikke Landmark og Reikvam.

Dataene fra Oslo-undersøkelsen hadde ikke vært så bekymringsfulle hvis de var blitt motbevist i andre undersøkelser. Så er imidlertid ikke tilfelle. Den britiske gigantundersøkelsen MRC-1 viste liknende data for tiazider og koronarsykdom. For stumme hjerteinfarkt var det skremmende økning på tiazid versus placebo (4).

Basert på dette mener vi det er malpraksis å forskrive et tiazid i monoterapi, liten eller stor dose, til pasienter med mild og moderat hypertensjon, dvs. de typiske middelaldrende hypertonikere med stor risiko for hjerteinfarkt. Slik behandling er faktisk dokumentert å øke risikoen, og det er vel ikke det vi ønsker?

Anbefalte artikler