Normal anogenital variasjon hos førskolebarn

Seksuelle overgrep mot barn er et fenomen som fra slutten av 1980-årene har fått stor oppmerksomhet både i fagmiljøene og i mediene. Epidemiologiske studier har vist at problemet er relativt vanlig, og at så mange som 10 – 20 % av jentene og 5 – 10 % av guttene kan ha vært utsatt for dette. Den barnemedisinske undersøkelsen har en sentral plass i utredningen av slike saker, både med tanke på medisinsk diagnostikk og behandling, men også som rettsmedisinsk dokumentasjon til bruk i straffe- og sivilrettslig sammenheng.

Hensikten med studien var å skaffe til veie kunnskap om den normale variasjon i anatomi og mikrobiologi i kjønnsorganet og endetarmsområdet hos ikke-misbrukte barn. Gjennom studien ønsket vi å bidra til utviklingen av et referansemateriale, for på den måten å kunne øke presisjonen ved den medisinske diagnostikken. Totalt 306 barn i alderen 5 – 7 år (203 jenter og 103 gutter) bosatt i Trondheim kommune ble rekruttert. Studien omfattet et intervju av foreldrene, en generell undersøkelse av barnet samt en spesifikk undersøkelse av kjønnsorgan og endetarmsområdet. Data ble analysert i fire hovedkategorier: anatomisk variasjon i endetarmsområdet, anatomisk variasjon i kjønnsorganet (kun jenter), sammensetningen av den normale bakterieflora samt hvorvidt det forekom såkalte kjønnsvortevirus (humant papillomvirus) i dette området.

Når det gjelder den anatomiske variasjon i endetarmsområdet har vi beskrevet et spektrum av anatomiske varianter. For flere av disse har vi funnet klare forskjeller mellom gutter og jenter, samt forskjeller relatert til hvilken undersøkelsesmetode som ble brukt. Et tidligere svært kontroversielt funn, såkalt anal dilatasjon (utvidelse av endetarmsåpningen), var sjeldent i vår studie. Funnet ble observert hos kun 0,7 % av barna undersøkt i venstre sideleie og hos 4,7 % ved undersøkelse i kne-albue-leie.

Også vedrørende kjønnsorganet hos jenter har vi beskrevet et spektrum av anatomisk variasjon. Et viktig funn var at mange jenter hadde en såkalt utoverbrettet bakre jomfruhinnekant ved undersøkelse i ryggleie. Hos disse jentene kunne man feilaktig få inntrykk av at den bakre jomfruhinnekanten var svært smal eller manglende, noe som assosieres med overgrep. Hos de fleste rettet dette seg imidlertid ut ved undersøkelse i kne-albue-leie, men ikke hos alle. For å kunne skille mellom en utoverbrettet og en smal/manglende jomfruhinnekant anbefaler vi bruk av den såkalte saltvannsmetoden. Et annet funn som av andre er blitt oppfattet som assosiert med overgrep, såkalt vaginal gaping, ble funnet hos 18 % av jentene. Våre data indikerer derfor at dette funnet er en del av den normale variasjon.

Den normale bakterieflora i jentenes kjønnsorgan bestod av hudbakterier, munnhulebakterier og tarmbakterier. En bakterie som tidligere er diskutert som assosiert med overgrep (Gardnerella vaginalis) ble i vår studie ikke påvist i noen av prøvene fra kjønnsorganet og bare i 1 % av prøvene fra endetarmen. Når det gjelder humant papillomvirus, ble dette påvist i 3 % av prøvene fra kjønnsorganet og 1 % av prøvene fra endetarmen.

I løpet av de siste årene er det internasjonalt publisert flere studier om samme emne, spesielt fra amerikanske fagmiljøer. Sammen med disse vil våre data bidra til å bygge opp en internasjonal kunnskapsbase om normalvariasjon. Det er vårt håp at dette vil bedre den medisinske diagnostikken der det er mistanke om seksuelle overgrep, og samtidig være til hjelp for rettsvesenet i deres behandling av slike saker.