Legeforeningen er sterkt uenig i at 112 innføres som eneste nødnummer i Norge og vil ikke tilråde en felles nødmeldetjeneste.
Det skriver Legeforeningen i sitt høringssvar til Justisdepartementets utredning om forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten. Foreningen vil også fraråde at nødmeldetjenesten får ett organisatorisk tilknytningspunkt og at antall nødmeldesentraler reduseres.
For Legeforeningen er kvalitetsvurdering og utvikling av den medisinske del av nødmeldetjenesten svært viktig. Responstid, definert som tiden det tar til helsepersonell/ambulanse er på plass på skadested, er en sentral og viktig kvalitetsindikator. Dersom det første leddet i kjeden svekkes medisinsk-faglig, vil hele kjeden svekkes betydelig og med alvorlige konsekvenser for mennesker i nød, skriver Legeforeningen, som også poengterer betydningen av at den akuttmedisinske kjeden fungerer etter faglig gode nok standarder.
Tilgjengeligheten vil etter foreningens syn bli dårligere dersom publikum ikke straks treffer helsepersonell med nødvendig fagkunnskap. Ved en eventuell videreformidling av nødanropet til helsepersonell, vil det bli forsinkelser. Behovet for medisinsk-faglig kompetanse hos personell som mottar nødanrop må ikke nedvurderes. Legeforeningen understreker at det er vesentlig at den første som mottar melding om alvorlig sykdom eller ulykke, er i stand til på faglig grunnlag å kartlegge situasjonen så godt at riktige og tilstrekkelige tiltak kan treffes. Medisinske tilstander som enkeltulykker, hjertestans, store blødninger, krampeanfall og liknende bør derfor håndteres av helsepersonell som i dag. Det vil også være sannsynlig at personell skolert i andre fag enn de medisinske, ikke vil ha tilstrekkelig kompetanse. De vil kunne feilvurdere hendelser til å være mer alvorlig enn de er, og slik bruke unødig mye ressurser. Dette har man sett i andre land.
Arbeidet på en nødmeldesentral er faglig meget krevende. Med én felles sentral vil dette bli enda vanskeligere. God medisinsk-faglig skolering er påkrevd for raskt å forstå hvilken innsats som er nødvendig og tilstrekkelig. Dette vil ikke kunne ivaretas gjennom den nye type «helhetskunnskap» som beskrives i utredningen, mener Legeforeningen.
I planleggingen av morgendagens nødmeldetjenester er det også viktig å legge vekt på at de vanligste nødsituasjoner og enkelthendelser må få gode løsninger, samtidig som man bygger inn strukturer som muliggjør kommunikasjon og koordinert innsats ved større ulykker og katastrofer, skriver foreningen. I helsetjenesten er det allerede foretatt sammenslåing av flere nødmeldesentraler, og politiet og brannvesenet har gjort det samme med sine sentraler. Denne omstruktureringen har man ennå ikke fått noen systematisk erfaring med. Legeforeningens inntrykk er likevel at det oppstår vanskeligheter for sentraler med ansvar for store geografiske enheter og manglende lokalkunnskap.