Norske forskere har brukt fraktalstatistikk til å utvikle en ny måte å gjøre metaanalyse på.
Den nye metoden bryter radikalt med dagens metoder og underliggende filosofi. Metoden ble demonstrert ved å bruke data fra tre konvensjonelt gjennomførte metastudier (1).
Den ene metaanalysen omfattet alle tilgjengelige epidemiologiske originalundersøkelser om risikoen for brystkreft blant kvinner som hadde brukt p-piller (2). Man fant at den relative risikoen for kvinner som brukte p-piller, var 1,07 (99 % KI 1,04 – 1,10). Forfatterne konkluderte derfor med at p-pillebruk gir risiko for kreft.
Ved hjelp av den nye metoden fant imidlertid de norske forskerne at rekken av originalresultater hadde fraktale egenskaper med egenaffinitetsparameter 0,87, noe som innebærer at det ikke er noen sann relativ risiko å avdekke. Et gunstig resultat for kvinnene kunne være like «riktig» som et ugunstig. Også den fraktale metaanalysen av de to andre metastudiene viste at materialene hadde fraktale egenskaper som faktisk nullet ut de medisinske anbefalinger det ble konkludert med.
– Metoden kan vise seg å være paradigmetruende fordi den krever overgang til fraktalmatematikk og medisinsk utnyttelse av begreper som fysikerne hittil har vært alene om. Derfor er det bare fremtiden som kan vise om metoden får plass i epidemiologenes verktøykasse, sier forsker Eystein Glattre ved Kreftregisteret. Han er studiens førsteforfatter.
