Professor Sverre Vasli døde 5.9. 2004, 85 år gammel. En markant skikkelse i norsk kirurgi er gått bort.
Sverre Vasli ble født 13.8. 1919 på Hamar og tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1947. Han begynte tidlig sin kirurgiske karriere ved kirurgiske avdelinger i Bodø, Drammen, Stensby, Ålesund og den gang III-avdeling ved Ullevål sykehus under professor Carl Semb. Han fullførte sin kirurgiske utdanning og fikk sin vitenskapelige skolering ved Ullevål der han også ble utnevnt som assisterende overlege og senere dosent. Vasli hadde uvanlig bred kirurgisk bakgrunn, var spesialist i generell kirurgi, thoraxkirurgi og karkirurgi og arbeidet med kirurgisk forskning ved Medical College of Virginia i USA. Han fikk Kongens gullmedalje i 1957 for et arbeid om ankelbrudd, tok doktorgraden i 1963 (Postischaemic polarography in human calf muscle) og har forfattet mer enn 100 vitenskapelige artikler.
Da Sverre Vasli kom til Aker sykehus i 1967, først som assisterende overlege og dosent, siden 1970 som professor og sjef for kirurgisk avdeling, foretok han modernisering av avdelingen som på en rekke felter holdt høy nasjonal og internasjonal standard. Han var den som bygde ut moderne karkirurgi som fag. Her ble Aker sykehus ledende i landet. I tillegg etablerte han landets ledende laboratorium for diagnostiske undersøkelser av sirkulasjonssystemet. Med sine naturlige lederegenskaper fikk han de ansatte til å føle seg betydningsfulle og var personlig stolt over sine medarbeidere.
Vasli kombinerte et skarpt intellekt med et vennlig vesen og fikk en rekke verv. Han var blant annet formann i Oslo legeforening, medlem av sentralstyret i Den norske lægeforening, medlem av Den rettsmedisinske kommisjon, medlem av International Surgical Group og formann i Norsk kirurgisk forening. Han var æresmedlem i Norsk kirurgisk forening og Nordisk kirurgisk forening.
Vi vil huske Sverre Vasli i takknemlighet for de kunnskaper og impulser han formidlet, for det han har betydd for norsk kirurgi og som en klok og pasientorientert kliniker. Det var aldri vanskelig å spørre han om råd, assistanse eller støtte og som oftest fant han intelligente løsninger på kompliserte kirurgiske problemer. Slik sett ble han en meget avholdt læremester for mange norske kirurger. I ettertid ser vi at han på denne måten dannet en skole som har representert en meget god ballast for dem som fikk gleden av å arbeide sammen med ham. Vi kommer til å savne hans gode humør og interesse for andre mennesker og kolleger enten på den sosiale eller faglige arena.
I disse dager går våre tanker særlig til hans hustru Britt og nærmeste familie.
Hans Olav Myhre,
Andries J. Kroese,
Thorstein B. Harbitz,
Sten Sander,
Einar Stranden,
Knut Kvernebo,
Jørgen J. Jørgensen
