Kan arbeidsrelaterte øyeskader unngås?

Materiale og metode

Våre data kommer fra to kilder. Den ene er skaderegisteret i Norge, som inneholder detaljerte data om personskader behandlet ved legevaktene i Drammen og Stavanger fra årene 1990 – 97 og legevaktene i Harstad og Trondheim i perioden 1990 – 2002. Vi har kartlagt de arbeidsrelaterte øyeskadene i dette registeret. I analysene ble det anvendt registrerte data på skadene for kjønn, alder, skadetidspunkt, alvorlighetsgrad og diagnose. Videre er det benyttet tre variabler for å fremstille hendelsesforløpet: bevegelsesmønster (aktivitet før skaden, f.eks. «håndterte verktøy»), ulykkesmekanisme (hva gikk galt, f.eks. «mistet kontrollen over») og skademekanisme (skadeøyeblikket, f.eks. sprut av fremmedlegeme i øyet). Hver av disse tre variablene ble tilknyttet koder for medvirkende faktorer (f.eks. slipemaskin, glatt gulv, metallspon).

Skaderegisteret benytter Abbreviated Injury Scale (AIS) til klassifisering av skadealvor. «Liten skade» innbefatter abrasjoner og kontusjoner i form av mindre øyelokkskader, conjunctiva- og corneaskader, fremmedlegeme i cornea, blødninger i corpus vitreum eller retina og uveaskader. «Moderat skade» er laserasjon av øyet og deler av det eller netthinneløsning. «Alvorlig skade» er tap av øye eller avulsjon av n. opticus. I vår undersøkelse svarer «lett skade» til AIS-registerets «liten skade» og «alvorlig skade» til registerets «moderat skade» eller verre.

Den andre kilden til våre data er Arbeidstilsynets database over yrkesskader rapportert fra arbeidsgiver til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001. Arbeidsgiver plikter å melde alle skader som fører til legebehandling eller fravær utover én dag. Dataene omfatter hele landet og har detaljert næringskoding, og egner seg derfor til analyser av i hvilke bransjer man er mest utsatt for øyeskader.

Den generelle insidensen av skader per 100 000 innbyggere er basert på befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Insidensen av skader i ulike aldersgrupper i den yrkesaktive befolkningen er basert på byråets arbeidskraftundersøkelse i 1996 (8), som var representativ for perioden. Skadetallet er her ekstrapolert i forhold til kjønns- og alderssammensetningen for yrkesaktive i 1996. Det er videre dividert med antall år med registrering, før man dividerte med antall yrkesaktive i ulike aldersgrupper. Insidensen av skader for ulike næringer er beregnet ut fra skadene rapportert til Rikstrygdeverket og tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser for årene 1998 – 2001. Relativ risiko ble beregnet med tilhørende 95 % konfidensintervall (KI).

Resultater

I skaderegisteret ble det registrert 7 101 øyeskader i perioden. Gjennomsnittlig var det 145 skader per 100 000 innbyggere per år, noe høyere for regionene Drammen og Stavanger enn for Trondheim og Harstad. Skadeinsidensen var noenlunde jevn i tidsperioden (fig 1). Gjennomsnittlig insidens av skader beregnet i forhold til antall sysselsatte var 297 per 100 000 arbeidstakere (tab 1). I Norge er det i overkant av to millioner arbeidstakere og dermed vel 6 000 arbeidsrelaterte øyeskader per år. Majoriteten av de skadede var menn (94,4 %). Menn har 14,4 ganger så stor risiko for øyeskader som kvinner. Skadeinsidensen var høyest i aldersgruppen 20 – 24 år, hvor den var mer enn det dobbelte av gjennomsnittet (tab 2). Den sank deretter med økende alder. Forekomsten av alvorlige skader var høyest i den aller yngste og i den aller eldste aldersgruppen.

Frekvens av lette og alvorlige arbeidsrelaterte øyeskader per 100 000 innbyggere i Drammen og Stavanger for perioden 1990 – 97 og i Trondheim og Harstad for perioden 1990 – 2002. (Basert på data fra skaderegisterets database)

Fremmedlegemer stod for 78,3 % og brann-/etseskader for 9,7 % av skadene (tab 3). I sistnevnte gruppe var det 53,6 % etseskader, 28,9 % av skadene var relatert til sveising, resten var brannskader etter kontakt med varme gjenstander eller væsker.

I 71,7 % av skadetilfellene håndterte den skadede aktivt maskin, verktøy eller kjøretøy før skaden inntraff, mens i 8,5 % av tilfellene var vedkommende passiv, men ble truffet av noe. Faktor knyttet til bevegelsesmønsteret var maskiner eller verktøy i 54,4 % av tilfellene, hvorav vinkelsliper og annet slipeverktøy var det hyppigst forekommende (tab 4). Den vanligste ulykkesmekanismen var at man ble truffet av noe eller kom i veien for noe (41,3 %). Vanligste skademekanisme var at man fikk et fremmedlegeme eller en sprut i øyet.

Av totalt 131 235 arbeidsrelaterte skader innrapportert til Rikstrygdeverket i perioden 1998 – 2001 var det 8 228 (6,3 %) øyeskader. Gjennomsnittlig insidens av øyeskader var 91 per 100 000 arbeidstakere. Blant hovednæringsområdene har industrien høyest oddsratio på 8,7 (95 % KI 8,0 – 9,5) (tab 5). Deretter kommer kraft-/vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet. Videre analyser av hovednæringsområdet industri på underliggende næringer viser at oddsratio for øyeskader hos ansatte i transportmiddelproduksjonen (hovedsakelig skipsverft) er 18,8 (95 % KI 17,0 – 20,8) og hos ansatte i metallindustrien 8,8 (95 % KI 7,6 – 10,1) (tab 6). Ansatte ved oljeraffinerier har en oddsratio for øyeskader på 0,5 (95 % KI 0,1 – 3,4).

Diskusjon

Insidensen av arbeidsrelaterte øyeskader var over tre ganger så høy i materialet fra skaderegisteret som i materialet fra Rikstrygdeverket. Dette bekrefter at det fortsatt er betydelig underrapportering fra arbeidsgivere om yrkesskader til Rikstrygdeverket (9). Det er ingen grunn til å tro at forskjellig skadeinsidens i ulike næringer skyldes undermelding. Tvert imot er det rimelig å anta at virksomheter med dårlig system for beskyttelse av arbeidstakerne også har dårlig system for innrapportering av skader, slik at de høyeste insidenstallene skulle vært enda høyere. Oljevirksomheten er derimot kjent for gode internkontrollsystemer, og underrapportering er mindre sannsynlig. Insidensen av skader i vår studie på 297 per 100 000 arbeidstakere ligger litt under frekvensen i en italiensk studie, hvor den var 370 skader per 100 000 arbeidstakere (10).

Tendensen til at øyeskader nesten bare forekommer hos menn og hovedsakelig i yngre aldersgrupper, tilsvarer funn fra en amerikansk studie av arbeidsrelaterte perforasjonsskader i øyet (11). Her var 97 % menn, median alder var 30 år og 75 % av de skadede var under 40 år. Lette skader utgjør 94,3 % i vår studie – samme tendens som i analysene av 900 000 arbeidsrelaterte øyeskader i USA i 1982, hvor 84 % ble klassifisert som mindre alvorlige. Den høye forekomsten av skader relatert til sliping ble også funnet i en sveitsisk studie, der 73 % av skadene var forårsaket av arbeid med pusse- eller boremaskiner (12). Sterke basiske væsker eller rengjøringsmidler var vanligste årsak til etseskade. Dette overensstemmer med resultatene i en nylig publisert norsk studie av etseskader på øyet (13). I en australsk studie av arbeidsrelaterte øyeskader fant man at metallindustri, produksjon av transportmidler og anleggsarbeid var de bransjer der det hyppigst oppstod øyeskader (14). I Finland er det i jern- og stålindustri, metallbearbeiding, gruvearbeid og smelteverk at skadeinsidensen er høyest, med 680 skader per 100 000 arbeidstakere (15), noe som ligger nær insidensen i metall- og metallvareindustrien i vår studie (711 per 100 000 årsverk). Amerikansk transportmiddelindustri har 1 500 skader per 100 000 årsverk (4), et tall som også ligger nær insidensen i våre resultater.

I 1990 fikk man forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (16). Dette burde ha ført til lavere frekvens av yrkesrelaterte skader. Frekvensen av øyeskader i arbeidslivet har vært jevn fra 1990 til 2002, så tiltaket har i hvert fall ikke hatt effekt når det gjelder denne skadetypen. En norsk prospektiv studie av små mekaniske bedrifter viste at ti teoretiske internkontrolltiltak, blant annet bevissthet om forskrifter og handlingsplaner, ikke hadde noen effekt på skadeforekomsten i de påfølgende to år, mens observert bruk av verneinnretninger og verneutstyr halverte risikoen (17).

Det er mange tiltak som kan iverksettes for å redusere forekomsten av arbeidsrelaterte øyeskader. Produksjonsprosessen kan planlegges med det mål å eliminere eller redusere risikofylte operasjoner, f.eks. ved automatisering eller ved å legge arbeidsoperasjoner i skjermet kammer. Belysningen skal være tilstrekkelig i forhold til arbeidsoperasjon og arbeidstakerens alder, det kan gjerne være ekstra punktbelysning. Fargekoding med rødt, gult og oransje kan benyttes til å øke oppmerksomheten i risikoområder, f.eks. der det benyttes vinkelslipere. Mange får øyeskade fordi de uten vernebriller kommer i nærheten av en som arbeider med farlige maskiner. Stasjonære eller mobile skjermbrett kan forebygge slike skader. Skader kan også forhindres ved påbud om bruk av vernebriller i risikosoner, uavhengig av om man holder på med risikofylt arbeid selv. Det må da tydelig kunngjøres at vernebriller er påbudt, og slike briller må deles ut til besøkende.

Gode holdninger hos ledelsen er helt avgjørende for implementering av sikker atferd hos arbeidstakerne. Risikovurderinger bør utføres for utsatte arbeidsplasser med ulykker eller nestenulykker og tiltak iverksettes. Sikrest mulige redskaper med verneinnretninger må stå til disposisjon for de ansatte, og det må være krav om bruk av egnede vernemasker eller vernebriller for de ulike arbeidsoperasjonene, med sanksjoner dersom disse ikke benyttes. Maskene og brillene må være rene og godt tilpasset, og må kunne byttes ut straks de blir skadet eller slitt. Ved bruk av kjemikalier må det benyttes tettsittende briller med duggfritt glass, noe à la slalåmbriller. Disse beskytter effektivt mot sprut, men er ubehagelige å gå med lenge om gangen. De kan derfor byttes ut med lettere øyebeskyttelse når man skal utføre andre oppgaver (fig 2). Hver arbeidstaker må gjerne ha flere forskjellige typer øyebeskyttelse, avhengig av jobben som skal gjøres. Arbeidstakere som til vanlig bruker briller, må få CE-merkede vernebriller med slipt glass. Eventuelt kan de bruke brilleglass som klipses fast på innsiden av vernebrillene, slik at man kan skifte ut vernebrillene uten å måtte slipe nye glass. Arbeidstakeren kan bruke sine egne briller under en ansiktsskjerm.

Et hovedproblem i forhold til øyeskader er at verneinnretninger eller vernebriller ikke blir brukt. Én studie av arbeidsrelaterte perforasjonsskader i øyet viste at 6,0 % brukte vernebriller (11), i en annen studie av corneaskader uten perforasjon brukte 6,9 % tilfredsstillende vernebriller (12). I en studie fra 1995 beregnet man besparelsen ved riktig bruk av vernebriller til 374 millioner kroner per år i Australia (14).

Denne studien viser at arbeidere innen transportmiddelproduksjon har en vesentlig større risiko for øyeskader enn oljeraffineriarbeidere. Begge grupper utfører potensielt øyefarlige arbeidsoperasjoner, men for sistnevnte gruppe er det påbudt med verneutstyr i produksjonsområdene. Myndighetene burde i betydelig større grad enn i dag arbeide aktivt for å forebygge øyeskader i Norge, spesielt ved at Arbeidstilsynet ser til at arbeidsgiverne i de mest utsatte næringene innfører obligatorisk bruk av øyevern i bedriftene.