– Nå er det politisk vilje til å diskutere organisering og finansiering av slik forskning, sa Kjell Røynesdal i Helse- og omsorgsdepartementet. Han orienterte om departementets tanker om forskning i allmennpraksis på et møte i Oslo i november.
Kjell Røynesdal, Hanne Hollnagel, Kjell Maartmann-Moe, Eva Zeuthen Bentsen og Gert Almind foreleste. Foto Ellen Juul Andersen
– «Departementet ser et stort behov for å styrke forskning og fagutvikling innen allmennlegetjenesten på tjenestens egne premisser, og vil innlede et samarbeid med aktuelle miljøer og virksomheter for å drøfte hvordan et slikt utviklingsarbeid kan organiseres og finansieres», siterte han fra side 123 i forslaget til statsbudsjett for 2005.
– Forskning i allmennpraksis er nå satt på den politiske dagsorden, sa han. Han trakk frem flere årsaker til dette, blant annet det faktum at yrkesvirksomheten forutsettes å være basert på forskning og systematisert kunnskap. Dessuten at befolkningen og samfunnet forventer høy kvalitet på allmennlegevirksomhet.
– Det allmennmedisinske kunnskapsgrunnlaget må styrkes for å samsvare bedre med de faglige utfordringene som allmennlegene møter, fremholdt Kjell Maartmann-Moe, leder i Alment praktiserende lægers forening. Han pekte på behovet for konkret handling både fra myndighetene og Legeforeningen. – Allmennmedisinsk forskning må raskt få en langsiktig, godt forankret, og solid offentlig finansiering slik at man får en styrking av slik forskning, understreket han.
Gode erfaringer i Danmark
Gert Almind, formann for Fagligt Råd for Forskningsfondet for Almen Praksis orienterte om den allmennmedisinske forskningen og dens historiske utvikling i Danmark. De hadde ved oppstart et inspirerende skandinavisk samarbeid, og unngikk uenighet om geografiske og organisatoriske spørsmål i forbindelse med etableringen. Forskningsvirksomheten samarbeidet godt med den danske allmennlegeforeningen og Praktiserende lægers organisation (P.L.O.). De hadde dessuten god nytte av samarbeidet mellom Amtsrådsforeningen og P.L.O.
– Deres rolle i prosessen har hatt stor betydning for det gode resultatet, sa Almind.
– Fondets formål er å fremme forskning i allmennpraksis og helsevesenet for øvrig, sa Eva Zeuthen Bentsen fra Amtrådsforeningen. Fondet driver de tre allmennmedisinske forskningsenhetene og deler ut prosjektmidler. Det mottar 18 millioner danske kroner i året. Satsene er regulert i den danske overenskomsten. Forskningsutvalgets medlemmer vurderer søknader om støtte til prosjekter og det faglige rådet har som formål å veilede styret.
Hanne Hollnagel, forskningsleder og professor dr. med. ved Forskningsenheden for Almen Praksis i København, sa at allmennmedisinsk forskning ikke kan bygges på fondsbevilgninger til enkeltprosjekter. Forskningsmiljøer er viktige. Det krever struktur, penger og faste bevilgninger. Universitetene har ikke kapasitet til å dekke alle veiledningsoppgaver, heller ikke utvikling av teori og metode, da undervisningen av medisinstudentene er en stor oppgave, fremholdt hun.
Praksisnær
Møtet samlet personer fra de viktigste miljøene innen allmennmedisin. Deltakerne drøftet mål, strategi og styrking av allmennmedisinsk forskning. Det var stor enighet om at forskningen må være praksisnær.
Viktigheten av at forskningsresultatene implementeres i legenes hverdag, ble understreket. Noen mente at man kanskje ikke må ha for store forventninger til at forskningen vil få betydning for allmennmedisinsk praksis. Det viktigste vil være at de som gjennomfører forskningsprosjekter lærer metodekunnskap og analyse av forskningsresultater.
Hvilke modeller som er best egnet for å finansiere slik forskning, er blant de områder som ennå ikke er avklart. Legeforeningens president mente at dette er spørsmål som vil finne sin løsning i et konstruktivt samarbeid med departementet.
