Endret prioriteringsforskrift og kritisk dato var blant temaene som ble belyst under Legeforeningens årlige seminar for sykehusledere og -leger i oktober.
Kari Sønderland, Bjørn Erikstein og Mette Bratt under paneldebatten. Foto Lise B. Johannessen
Kari Sønderland, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, beskrev rettstilstanden og dens utvikling etter at pasientrettighetsloven trådte i kraft i 2001.
– Rettighetspasienter har rett til nødvendig helsehjelp når nytte av behandling kan forventes, og kostnad nytte-forholdet er hensiktsmessig, sa hun. Denne retten var inntil nylig begrenset av kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, samt at den skulle utøves innenfor offentlig finansiert helsevesen. Det var ingen individuell behandlingsfrist.
Juridisk bindende
Fra 1.9. 2004 er prioriteringsforskriften noe endret, men fortsatt gjelder kravet til forventet kostnad-nytte. Endringen stiller store krav til den medisinske vurderingen. Retten til nødvendig helsehjelp er ikke lenger begrenset av kapasitet i det offentlige helsevesenet. Den skal fremgå av en venteliste, og det er fastsatt tidsfrister for iverksetting. For alle pasienter gjelder at det kan gå inntil 30 virkedager mellom tidspunkt for henvisning og til når vurdering hos spesialist kan skje. Vurdering må være gjort, men endelig eller sikker diagnose behøver ikke å foreligge innen fristen. – Hvis vurdering fastslår at pasienten trenger nødvendig helsehjelp, er pasienten definert som rettighetspasient og det skal fastsettes en individuell frist for behandling, såkalt kritisk dato. Kritisk dato skal ikke settes marginalt, den er juridisk bindende og kan ikke utsettes når den er satt.
Ved brudd på kritisk dato kan pasienten velge å henvende seg til private sykehus eller til utlandet for å få behandling. Dette setter igjen store krav til ventelisteføringen, pasientinformasjon og arbeid med systemer for å varsle brudd på kritisk dato. Retten til helsehjelp anses innfridd ved påbegynt behandling.
Rettighetspasienter har fordeler
Ved kapasitetsproblemer går rettighetspasienten foran den som ikke har fått slik status, og pasienter fra egen region går foran pasienter fra andre regioner. Pasienter som allerede står på venteliste skal beholde sin plass foran nyhenviste dersom disse kan gis behandling et annet sted.
Mette Bratt, avdelingssjef ved øre-nese-hals-avdelingen, St. Olavs Hospital, rapporterte om hvordan pasientrettigheter i Helse Midt-Norge RHF blir ivaretatt. Fra mai 2004 er normalprosedyre to kritiske datoer og maksimalt 12 måneders ventetid for behandling. Norsk forening for otorhinolaryngologi har arbeidet med prioriteringskriterier på grunnlag av Lønning II-utvalgets innstilling. Dette arbeidet har resultert i retningslinjer som foreløpig ikke har kommet til enhetlig anvendelse, men som diskuteres i fagmiljøene. Arbeidet har gitt bedre kontroll over ventelistene, mente hun.
Den etterfølgende paneldebatten viste at dette i stor grad også handler om prioritering og om at bevisstheten om dette problemkomplekset øker.
Brukerperspektiv
– Vi må tenke helhet og pasientforløp, sa Daniel Haga, rådgiver i Helse Midt-Norge RHF. Han fortalte at en regional gruppe har utarbeidet et strategidokument for samhandling for de regionale helseforetakene innenfor dagens regelverk, som vil bli ferdigstilt i oktober 2004.
– Fra et brukerperspektiv er det viktig at behandlingskjeden fungerer. Brukerne blir stadig viktigere, og det vil bli lagt større vekt på brukernes kvalitetsvurdering. Det er derfor viktig også å rette oppmerksomheten mot ledelsens ansvar, sa han. Det gjelder prioritering av ressurser, samhandling og helhetstenkning, og hvordan man kan skape hensiktsmessige samarbeidsformer og oppgavedeling mellom nivåene.
– Fellesnevneren for alle som trenger samhandling, er at de har behov som ingen kan løse alene. Erkjennelsen av dette er en forutsetning for å forstå verdien av god samhandling, både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom nivåene, sa Haga.
