Betegnelsen «dead in bed»-syndrom knyttes til uventede dødsfall hos yngre personer med diabetes mellitus, hvor det ikke foreligger senkomplikasjoner, og hvor autopsien er negativ (1 ). I en tidligere undersøkelse som omfattet tiårsperioden 1981 – 90 fant vi at uventet og uoppklart død av denne typen utgjorde 6,7 % av alle dødsfall i aldersgruppen 0 – 39 år (2 ). På grunn av en opphoping av slike dødsfall mot slutten av nevnte tiårsperiode ble den foreliggende undersøkelse iverksatt for å kartlegge den videre utvikling i Norge.
Materiale og metoder
Fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det innhentet opplysninger om alle dødsfall i perioden 1991 – 95 hos personer med alder 0 – 39 år og med ICD-9-diagnosen (3 ) diabetes mellitus på dødsattesten. Det ble registrert 121 dødsfall, men fire tilfeller var feilregistrert som diabetes. Der en klar dødsårsak ikke lot seg definere, ble det innhentet supplerende opplysninger fra indremedisinske og pediatriske avdelinger, avdelinger for patologi og fra behandlende leger utenfor institusjon.
Dødsfallene ble klassifisert (3 ) i henhold til den umiddelbare dødsårsak, og ikke den bakenforliggende sykdom, selv om den i seg selv kunne være livstruende. Der hvor obduksjonen viste sikker eller overveiende sannsynlig dødsårsak, ble denne benyttet. Uventede dødsfall hos personer uten tegn til senkomplikasjoner, og hvor autopsien var negativ, ble klassifisert som «dead in bed»-syndrom.
Resultater
Etter revidering av tallene fra Statistisk sentralbyrå fant vi 117 dødsfall av alle kategorier i aktuelle femårsperiode. Den diagnostiske fordeling er tilgjengelig ved henvendelse til forfatterne. Kliniske data for de personer som tilfredsstilte kriteriene på «dead-in-bed»-syndrom, er vist i tabell 1. De bodde alene og det virket som de hadde dødd under søvn.
Tabell 1 Kliniske data hos fire personer med type 1-diabetes og «dead in bed»-syndrom 1991 – 95
Pasient
Kjønn
Varighet diabetes (år)
Alder v/død (år)
Antall daglige injeksjoner
Hypoglykemi, alvorlig
Sendiabetiske komplikasjoner
Annen sykdom
Autopsi (funn)
1
M
18
21
4 – 5
Ja
Nei
Nei
Ja (negativ)
2
K
23
32
4 – 5
Nei
Nei
Overvekt
Ja (negativ)
3
M
10
27
4 – 5
Ja
Nei
Nei
Ja (negativ)
4
M
5
36
4 – 5
Ja
Nei
Nei
Nei
Diskusjon
Vi identifiserte på landsbasis fire tilfeller av syndromet hos yngre personer (0 – 39 år) med diabetes mellitus. Dette utgjør 3,4 % av alle dødsfall i denne aldersgruppe. I et tidligere arbeid påviste vi en økende forekomst av slike dødsfall mot slutten av tiårsperioden 1981 – 90 (fig 1). 15-årsperioden 1981 – 95 sett under ett tyder ikke på noen økende forekomst av slike tilfeller i Norge.
Uventede og uoppklarte dødsfall av typen «dead in bed» i Norge i årene 1981 – 95. Tallene er basert på foreliggende undersøkelse samt tidligere publiserte data (2 )
Offisielle dødsmeldinger blir betraktet som en usikker kilde til informasjon om personer med diabetes mellitus, (4 ). Men rutinene i Statistisk sentralbyrå med å innhente supplerende opplysninger gjør at den norske statistikken antakelig er bedre enn i enkelte andre land.
Vi vurderte nøye om det i de aktuelle tilfeller kunne foreligge skjulte suicid, uten å finne holdepunkter for dette (avskjedsbrev, tidligere suicidalforsøk). Vi fant heller ikke holdepunkter for alkohol- eller stoffmisbruk i de fire tilfellene.
Hypoglykemi, spesielt om natten, har vært regnet som den mest sannsynlige forklaring på «dead in bed»-syndromet (1 , 2 ). Diskusjonen omkring human insulin som årsak til tap av hypoglykemiske varselssymptomer må regnes som avsluttet (5 , 6 ). Men anstrengelsene for å oppnå nær normale blodglukoseverdier og lav Hb A1c er ikke blitt mindre, og dette innebærer alltid en risiko for potensielt livstruende hypoglykemi (7 , 8 ). Hypoglykemi forekommer imidlertid hyppig, mens dødsfall er svært sjeldent. Hypoglykemi som årsak er fortsatt hypotetisk, og hypoglykemi som eneårsak er ikke sannsynlig.
