Jeg tillater meg – etter nøye overveielser – å komme med noen betraktninger til Arne Schjøths kommentar i Tidsskriftet nr. 15/2004 (1). Et slikt usammenhengende rør av udokumenterte påstander, personlige oppfatninger og rene feil burde muligens forbigås i stillhet. Men fordi det menneskesyn og de holdninger innsenderen presenterer, fremmer fordommer, hat og intoleranse overfor homofile, er en oppklaring påkrevd.
Ifølge Schjøth ser folk flest homoseksualitet som en «medfødt eller tidlig ervervet fastlåst legning,» og av dette følger at man «må avstå fra behandlingsforsøk» og snarere støtte den homofile. Videre skriver han om det alminnelige syn at «homofili er en ren privatsak, og samfunnet bør derfor likestille heterofilt og homofilt samliv».
Hva det første angår, er årsakene til homoseksualitet svært omdiskutert, og det eksisterer på ingen måte noen konsensus om dette (2). Schjøth har registrert at man ikke lenger praktiserer behandling av homoseksuelle, men han har misforstått begrunnelsen. Etter avdiagnostiseringen i 1978 blir homoseksualitet ikke lenger knyttet til sykdom, men ses på som en normalvariant av menneskenes emosjonelle liv og seksualitet (3). Grunnen til at homoseksualitet ikke behandles, er altså at det anses som normalt.
Schjøth refererer korrekt til befolkningens holdninger til likestilling. Oppfatningen av homoseksuelle som en ressurs i samfunnet blir stadig mer utbredt. Han forklarer imidlertid dette med at homoseksualitet anses som en privatsak – en åpenbar feilslutning ettersom det nettopp er åpenhet og synliggjøring som fremmer aksept (4).
Schjøths budskap er ikke mindre alvorlig når han skriver at «homofile som er motivert for det, har mulighet for å oppnå reorientering mot det heteroseksuelle». Reorienteringsterapi bygger på ideen om at homoseksualitet skyldes en feilfokusering som det er mulig å rette opp, en praksis man forbinder med sterkt ytterliggående religiøse bevegelser. Han viser til Warren Throckmorton, en profilert aktør innenfor denne sjangeren, som blant annet anbefaler at homofile bør fortsette å etterstrebe heterofile forhold eller leve i sølibat hvis reorientering ikke fungerer (5).
Schjøth antyder at homoseksuelle har identitetsproblemer. Det er helt korrekt. Selvmordsraten er dramatisk høyere for homofile enn for heterofile, langt flere er rammet av angst eller depresjonsrelaterte symptomer, og mange er utsatt for vold (4). Årsakene er ikke den seksuelle orienteringen i seg selv, men den type holdninger som Arne Schjøth representerer og fremfører.
