I Tidsskriftet nr. 19/2004 oppfordrer Materstvedt & Hegvik Rådet for legeetikk til å revurdere sitt syn på elektiv respiratorbehandling av pasienter med irreversible hjerneskader for å kunne høste organer (1). Rådet er takknemlig for engasjement og debatt rundt vanskelige etiske dilemmaer og hilser alle tilbakemeldinger velkommen.
Materstvedt & Hegvik begrunner hovedsakelig sitt standpunkt ut fra Kants filosofi og ut fra autonomiprinsippet (for pasient og pårørende) og velgjørenhetsprinsippet. Vi undrer oss over deres bruk av Kant som trumfkort siden de overser noen viktige empiriske fakta som var avgjørende for rådets standpunkt: Hensynet til tilliten til transplantasjonsvirksomheten og hensynet til de pårørendes følelser. For mange er det ikke filosofi og etikk som styrer valgene i slike situasjoner, men følelser og forestillinger. Mange pårørende finner det vanskelig å bli spurt om organdonasjon i en følelsesmessig opprivende situasjon. I dag er det altfor mange som nekter.
Rådet for legeetikk la vekt på flere hensyn knyttet til pårørende. For mange pårørende er det, når pasienten dør under intensivbehandling, et offer at man har gitt avkall på en naturlig dødsprosess. Videre har vi vært opptatt av å hindre en praksis som kan øke folks skepsis til organdonasjon som livreddende virksomhet. Prognosen ved alvorlig hjerneskade kan ikke alltid bedømmes med 100 % sikkerhet. En situasjon der pårørende først er bedt om samtykke til elektiv ventilasjon med tanke på organdonasjon (alternativet er at pasienten dør uten medisinsk intervensjon) og pasienten får respiratorbehandling og likevel ikke dør, kan være opprivende både for helsepersonell og pårørende og virke destruktivt på tilliten til transplantasjonsaktiviteten.
Rådet er selvsagt villig til å revurdere sitt standpunkt, men ikke ut fra filosofiske begrunnelser alene. Etter vår oppfatning trengs det mer praktisk kunnskap om hvilke pasienter som blir behandlet med elektiv ventilasjon, hvordan forløpet var, og ikke minst pårørendes opplevelser av å stå i en slik valgsituasjon. Rådet er kjent med at det i dag i noen tilfeller utføres elektiv ventilasjon med tanke på organdonasjon og at pårørende ikke alltid får vite dette før respiratorbehandlingen startes. Dette er etter rådets synspunkt en ikke ønsket situasjon – selv om det kan bidra til flere organer på kort sikt, kan det kanskje undergrave tilliten på lengre sikt.
