I musikkterapeutiske fagmiljøer har man utviklet teknikker rettet spesifikt mot symptomer ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske lidelser. Rytmisk auditiv stimulering tar i bruk ekstern rytme fra sang, musikk eller metronom for å hjelpe pasienter å forbedre sin gangfunksjon og motoriske kontroll. Slik stimulering har dokumentert virkning på gangfunksjon ved kontrollerte studier, både i øyeblikket og ved trening over tid. Melodisk intonasjonsterapi og andre vokale teknikker kan bedre ekspressiv dysfasi og støtte kognitive funksjoner.
Pasienter med nevrologiske sykdommer opplever et vidt spektrum av plager, som ofte lindres ufullstendig ved konvensjonell behandling. Det er derfor av interesse å vurdere supplerende behandlingstiltak. Flere uavhengige rapporter har angitt at musikkterapi har vist lovende virkning på symptomer ved Parkinsons sykdom og andre nevrologiske sykdommer (1), noe som har ført til en systematisk utvikling av musikkterapi rettet spesifikt mot denne pasientgruppen (ramme 1).
Ramme 1
Prosjektet
Å finne rytmen – nevrologisk musikkterapi som støtte i rehabiliteringen av pasienter med Parkinsons sykdom
Prosjektet vil foregå ut år 2005 i regi av Norges Parkinsonforbund og er støttet av stiftelsen Helse og Rehabilitering. I prosjektperioden tar man sikte på å prøve ut rytmisk auditiv stimulering og andre validerte musikkterapeutiske teknikker i rehabiliteringen av pasienter med Parkinsons sykdom. Prosjektet vil ha hovedsete på Ringen rehabiliteringssenter, som har spesialisert seg på denne pasientgruppen, og samtidig arbeide med selekterte lokale pasientgrupper. Prosjektets hovedområde er
Veiledning for pasienter med Parkinsons sykdom og deres pårørende i bruk av musikkterapeutiske teknikker
Opplæring for helsepersonell som ønsker å ta i bruk musikkterapeutiske teknikker for nevrologiske pasienter
Innsamling av data innen gangtrening og avspenning til musikk for å vurdere hvilke musikkterapeutiske teknikker som vil gi best effekt for denne pasientgruppen
Man håper ved prosjektets avslutning å kunne presentere funn som kan bidra til vår viten om hvilken plass musikkterapi kan ha i supplerende behandling av Parkinsons sykdom og andre nevrologiske lidelser.
Kontaktadresse:
Norges Parkinsonforbund
Schweigaards gate 34f
0191 Oslo
Telefon 22 17 58 61
Telefaks 22 17 58 62
Musikkterapi – på vei mot spesifikke metoder
Musikkterapi er et eget fagområde innen helsevesenet og pedagogikk, med standardisert utdanning, kvalifikasjon og sertifisering. Det som kjennetegner musikkterapi er anvendelsen av musikk som terapeutisk verktøy i behandling, lindring og rehabilitering av symptomer og sykdom, innen medisin, psykiatri og utviklingsforstyrrelser (2).
Grunnleggende kan man klassifisere forskjellige former for musikkterapi i to grove kategorier: aktiv og reseptiv. I den aktive formen for musikkterapi uttrykker pasienten seg gjennom sang, bevegelse eller spill på instrumenter. Ofte improviserer pasient og terapeut frem musikk sammen. I den passive eller reseptive formen lytter pasienten til musikk, ofte ledsaget av instrukser i avspenning og fantasireiser.
Man har økende holdepunkter for å tro at musikkterapi kan supplere konvensjonell behandling innen en rekke områder av medisinen (3). Bruk av musikk som positiv distraksjon og symptomlindring er blitt utbredt i intensivavdelinger og barneavdelinger. Individualisert musikk kan redusere uro og styrke velvære hos demente, og musikkterapi er i utstrakt bruk i palliativ medisin som støtte i livets sluttfase. Dokumentasjon av effekt er imidlertid særlig sterk for musikkterapi innen rehabilitering av nevrologiske sykdommer. Dette kan skyldes at man innen musikkterapeutiske fagmiljøer har utviklet spesifikke teknikker på bakgrunn av nevrobiologisk forskning. Man har fått økt forståelse av hvordan rytme støtter organisering av biologiske prosesser og kanskje kan spille en større rolle i kognitive funksjoner enn tidligere antatt (4). Ut fra denne viten er det blitt utviklet musikkterapeutiske metoder for å bedre funksjon ved tilstander der rytmisk regulering er svekket, eksempelvis Parkinsons sykdom.
Man kan dele disse inn i metoder for
motorisk funksjon
utvikling av språk og kognisjon
livskvalitet og mestring
Rytmisk auditiv stimulering og andre motoriske teknikker
I de senere år har det kommet flere undersøkelser som viser at musikkterapi kan påvirke de motoriske variabler ved Parkinsons sykdom, som gangrytme, steglengde, ganghastighet og koordinasjon (5). I dagliglivet kan vi observere at vedvarende fysisk aktivitet fører til at bevegelsene blir mindre effektive og mer urytmiske etter hvert som vi blir slitne og vår yteevne reduseres. I slike tilfeller kan en ekstern rytmisk pacemaker, via tilrop, rytmisk musikk eller metronom, stimulere den rytmiske organiseringen av fysiologiske prosesser og øke utholdenhet. Undersøkelser av gangfunksjon hos pasienter med Parkinsons sykdom har vist at stimulering ved ekstern rytme gir økt symmetri, balanse, steglengde og steghastighet (6). Denne forbedringen vil ofte forsvinne kort tid etter at den rytmiske stimuleringen opphører.
Teknikken rytmisk auditiv stimulering systematiserer ekstern stimulering via metronom eller rytmisk musikk for å forbedre den interne regulering av rytmiske prosesser og gi varig bedring av gangfunksjon. Man tar utgangspunkt i pasientens stegrytme og gir stimulering med samme rytme som pasientens ganghastighet, målt som antall skritt per minutt. Når pasienten har vent seg til denne rytmen, blir den eksterne frekvensen endret til en antatt optimal hastighet, i snitt 5 – 10 % høyere enn den nåværende rytmen. Når man finner den optimale rytmen, vil dette i de fleste tilfeller føre til en synlig og merkbar forbedring av gangfunksjonen.
Systematiske undersøkelser har vist at rytmisk auditiv stimulering ikke bare virker umiddelbart, men også kan utvikle en mer funksjonell gangbevegelse via regelmessig trening over tid (7). Rytmisk auditiv stimulering har gitt signifikant forbedring av gangfunksjon under kontrollerte betingelser ved rehabilitering av pasienter med hjerneslag, Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom (8), traumatiske hjerneskader (9) og cerebral parese (10).
Teknikken musikalsk mønsterstimulering (patterned sensory enhancement) etterlikner det optimale mønstret i sammensatte bevegelser, slik man finner det i overekstremitetenes bevegelser og i finmotorikk, via tilsvarende musikalske bevegelser i aksene rom, tid og kraft. Denne teknikken kan forbedre koordinasjon, bevegelighet og styrke i armbevegelser samt gi mer harmonisk og symmetrisk muskelaktivering, bedømt ved elektromyogram (EMG), og brukes særlig på pasienter med hjerneslag og nevromuskulære skader (11).
Vokale teknikker ved språkproblemer, lærevansker og kognitiv svikt
Undersøkelsesmetoder som positronemisjonstomografi har gitt en ny forståelse av hvordan musikk kan påvirke cerebrale funksjoner (12). Dette har ført til større interesse for utvikling av musikkterapeutiske teknikker rettet spesifikt mot språk, tale og andre kognitive funksjoner.
Det finnes dokumentasjon på at musikkterapi kan brukes som:
Støtte i hukommelsestrening, både ved normal evne til læring og ved læringsvansker, hos pasienter med Parkinsons sykdom og hos sykehjemspasienter (13)
Oppmerksomhetstrening (14)
Støtte til innlæring og forbedring av språk og tale (15)
Man har utviklet enkelte teknikker rettet mot spesifikke symptomer hos pasienter med nevrologiske lidelser: Melodisk intonasjonsterapi kan lette gjenvinning av tale hos slagpasienter med ekspressiv dysfasi. Rytmisk taletrening kan lette taleflyt ved Parkinsons sykdom og terapeutisk sang kan stimulere evne til vokalisering ved multippel sklerose og andre nevrodegenerative tilstander (16).
Musikkterapi og livskvalitet
Pasienter med nevrologiske lidelser kan komme inn i en vond sirkel preget av sosial tilbaketrekning og understimulering, noe som kan bidra til et akselererende symptombilde. Musikkterapi i grupper kan motvirke denne utviklingen ved å styrke sosial integrering gjennom å øke deltakernes evne til å forstå og tolke egne og andres behov, uttrykke følelser, finne positiv avledning og oppdage kreative ressurser (17).
En italiensk undersøkelse har vist at aktiv musikkterapi for pasienter med Parkinsons sykdom, med sang, bevegelse til musikk og improviserte toner og bevegelser kan gi signifikant bedring av ADL, stemningsleie og grunnleggende tilfredshet. En undergruppe som fikk passiv musikkterapi med lytting til musikk hadde ikke tilsvarende bedring. Fysioterapi hadde i denne undersøkelsen kun virkning på rigiditet, ikke livskvalitetsvariablene. Artikkelforfatterne angir at dette funnet kan tyde på at musikkterapi kan ha et høyere nivå av sensorisk stimulering og personlig interaksjon enn fysioterapi (18). Bedringen av ADL, stemningsleie og grunnleggende tilfredshet hadde tendens til å gå tilbake etter to måneder. Dette funnet bekrefter betydningen av oppfølging over tid. Egenøvelser til regelmessig hjemmetrening, i form av sang, dans, gangtrening og avspenning til musikk kan hjelpe til å hindre tilbakefall (19).
Vi vet ikke om musikkterapi kan forebygge nevrologiske sykdommer. Enkelte studier peker imidlertid på en sammenheng mellom kulturelle aktiviteter og helseutvikling i eldre år, og kan tyde på at fritidsaktiviteter som kortspill, lesing, dans og regelmessig musikkutøvelse kan bidra til å støtte og opprettholde kognitive funksjoner (20), og kanskje påvirke mortalitet (21). Man har ikke sikre holdepunkter for at dette er en effekt som spesifikt eller eksklusivt knytter seg til musikk.
Avslutning
Musikkterapi ved nevrologiske sykdommer har fått økt utbredelse det siste tiåret, noe som kan skyldes at man i særlig grad har utviklet spesifikke teknikker for denne sykdomsgruppen, basert på nevrobiologisk forskning. Ut fra den foreliggende faglitteratur er det grunnlag for å anbefale økt anvendelse av musikkterapi for denne pasientgruppen, men det er behov for større systematiske studier for å øke vår viten om hvordan musikkterapi kan anvendes presist og effektivt som supplerende behandling ved nevrologiske lidelser (22).
