Behandling med et humant monoklonalt antistoff mot interleukin-12 gav få bivirkninger og hadde god effekt hos pasienter med aktiv Crohns sykdom.
Interleukin-12 er ett av flere cytokiner som trolig er involvert i patogenesen ved Crohns sykdom.
I en dobbeltblind studie ble 79 pasienter med aktiv Crohns sykdom randomisert til enten sju ukentlige subkutane injeksjoner med et monoklonalt antistoff mot interleukin-12 (anti-IL-12) (noen med fire ukers intervall mellom første og annen injeksjon) eller placebo (1). Sju ukers vedvarende behandling med dosen 3 mg/kg legemsvekt gav en høyere responsrate enn placebo (75 % versus 25 %; p = 0,03). Ved kontroll 18 uker senere var det fortsatt en forskjell, men den var ikke statistisk signifikant (69 % versus 25 %; p = 0,08). Responsratene for dem som fikk avbrutt behandling eller lavere dose, var ikke signifikant forskjellig fra responsraten i placebogruppen. Bivirkningene var de samme i alle grupper, bortsett fra lokale reaksjoner ved innstikksstedet for dem som fikk anti-IL-12.
– Dette var først og fremst en sikkerhetsstudie. Den viser at anti-IL-12 ikke gir bivirkninger av betydning. Antall pasienter i studien var lavt, sier professor Morten H. Vatn ved Akershus universitetssykehus.
– Det er verdt å merke seg at hos de pasientene som ble bedre, ble produksjonen av flere proinflammatoriske cytokiner i mononukleære celler i tykktarmsveggen redusert. Dette kan tyde påat interleukin-12 er involvert i patogenesen av denne ofte alvorlige tarmsykdommen. At bare tre pasienter utviklet antistoffer mot midlet, er også oppløftende, sier Vatn.
