– Vi har høy aktivitet og gjør mye på det faglige plan, sier Anna Midelfart, foreningens leder. – Vi fungerer både som faglig og fagpolitisk forening, og medlemmene har høye forventninger til det arbeidet vi gjør. Dette forplikter, sier hun.
En viktig oppgave er å planlegge og gjennomføre vår- og høstmøtene. Vårmøtene er lokalt forankret og går på omgang mellom sykehusene. Siden foreningen også er opptatt av fagpolitiske spørsmål, er det alltid en egen sesjon på disse møtene, der slike spørsmål drøftes. Et av temaene som skapte stor debatt under vårmøtet i Haugesund var optikeres bruk av diagnostiske øyedråper. Styret hadde fått tilbakemeldinger om faglige konsekvenser. Man ønsket derfor en evaluering av ordningen.
Utviklingen innen øyefaget har vært betydelig de siste 15 – 20 årene, særlig når det gjelder øyekirurgi. Som organspesialitet er øyesykdommer avgrenset fra de øvrige spesialitetene. Det er et omfattende fag som gir mulighet til arbeid både i og utenfor institusjon. En stadig økende andel av virksomheten foregår poliklinisk. Mange øyeleger er positive til dette. Over halvparten av øyeoperasjonene gjøres i dag privat. Øyelegene fordeler seg jevnt på sykehus og i privatpraksis. Foreningen er imidlertid bekymret for at universitetsklinikkene vil komme til å lide, fordi mange av legene der etter hvert velger privatpraksis
– Vi ser et klart behov for nye spesialister både i og utenfor sykehus i årene fremover, sier Anna Midelfart. – Dette er en utfordring, og vi må jobbe målrettet for å øke antallet utdanningsstillinger. Rekruttering til akademiske oppgaver og forskning har vært meget dårlig i øyemedisinen i de senere år, sier hun.
Ragnheidur Bragadottir, Tor Grøndahl, Anna Midelfart, Pål Varhaug og Lise Dannevig gleder seg til høstmøtet. Foto Lise B. Johannessen
Riktige ansvarsforhold
De diagnostiske metodene blir stadig bedre samtidig som vi ser et økende antall øyesykdommer. Hyppigst er grå stær operasjoner med ca. 50 000 inngrep årlig. Det er også en eksplosiv økning av diabetes blant eldre. Dette skaper mange blinde. Aldersrelaterte retinasykdommer – især makuladegenerasjon – er en annen hyppig forekommende øyesykdom.
– Øyet er et spennende og fascinerende organ. Det er det eneste organet der man kan titte inn i kroppen utenfra. På mange måter kan vi si at øyet ikke bare er sjelens, men også kroppens speil, sier styremedlem Ragnheidur Bragadottir.
– Vi ønsker et samarbeid med andre profesjoner innen øyefaget, men det må ikke reises tvil om ansvarsforholdet. Vi har derfor i en høringsuttalelse uttrykt bekymring for at optikere skal gis rett til å rekvirere diagnostiske medikamenter (1 ). Så vidt vi vet har ingen land i Europa gitt optikere slik rekvisisjonsrett. Her bør man følge internasjonale retningslinjer, sier et samlet styre.
Stor vekt på informasjon
Foreningen har nedfelt mye av sin virksomhet i skriftlig form. I 1992 ble Håndbok for norske oftalmologer (2 ) utgitt for første gang. Den er nå revidert, og den sjuende i rekken ble utdelt under foreningens høstmøte i oktober. Foreningen har også utarbeidet Generalplan for øyesykdommer (3 ). I 2002 vedtok årsmøtet en revidert utgave av Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi . Den ligger på foreningens Internett-sider www.legeforeningen.no/nof 75 år i øyefagets tjeneste (4 ).
Foreningens styre har tatt initiativ til å etablere et forskningsfond og har allerede etablert et forskningsutvalg. Strukturen i fondet er ennå ikke fastlagt.
– Norsk oftalmologisk forening fikk ny Internett-side høsten 2004. Denne erstatter Øyenettet som var å finne på oftalmologi.net . Vi er svært fornøyd med den nye løsningen, sier nettredaktør Pål Varhaug. – Den vil gi nye muligheter, blant annet lett tilgjengelige lenker til andre nettsteder. Passordbeskyttelsen er også borte.
I 2008 vil Norsk oftalmologisk forening være vertskap for det nordiske øyelegemøte. Dette arrangeres annethvert år i de nordiske landene, og er knyttet opp mot universitetsmiljøet. Foreningen er også engasjert i prosjektetVision 2020: The Right to Sight. Dette er et verdensomspennende initiativ utgått fra the International Agency for the Prevention of Blindness (IAPB) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Målsettingen er å eliminere unødvendig blindhet, slik at alle kan gis retten til et syn. Les mer om prosjektet: www.v2020.org/main_page.asp
Fakta
Norsk oftalmologisk forening
Stiftet: 3.6. 1926
Formål:
Styret (2004 – 05):
Anna Midelfart (leder), Bente Haughom/Lise Dannevig (gått ut av styret), Laurian Gajek, Tor Ø. Grøndahl og Pål Varhaug. Varamedlem: Ragnheidur Bragadottir.
Antall medlemmer:
353 medlemmer hvorav fem æresmedlemmer.
