Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at vår kollega Inger-Lise Løfsnes døde 25.9. 2004.
Hun var født i 1947. Etter artium drog hun som 18-åring til det daværende Øst-Tyskland for å studere medisin. Under studiet fikk hun sønnen Martin. Medisinsk embetseksamen ble bestått i 1971, og hun begynte sin tjeneste som turnuslege ved Bærum sykehus i 1972. Inger-Lise var ved Bærum sykehus som assistentlege og reservelege frem til 1983. Etter dette jobbet hun ved Emma Hjorts hjem, Ullevål og Aker sykehus og Ringerike sykehus. I 1992 begynte hun som seksjonsoverlege i geriatri ved Bærum sykehus, hvor hun etter hvert hadde ansvaret for en veldrevet slag- og rehabiliteringsenhet. Hun fikk også lagt grunnlaget for egen geriatrisk virksomhet ved sykehuset. Disse oppgavene krevde betydelig innsats. Inger-Lises arbeid bar preg av sterkt engasjement og stor utholdenhet. Hun var en sjeldent god læremester med stor faglig bredde.
Inger-Lise vokste opp på Bekkestua i Bærum. Hun var datter av Eva og Knut Løfsnes og eldst av fire søsken. Faren var med og stiftet Sosialistisk Folkeparti. Vi vet i dag at familien ble overvåket, godt utenfor de rammene som var gitt av norsk lov. Dette må ha preget Inger-Lise sterkt. Hun levde på mange måter et utradisjonelt liv. Utdannet i Øst-Tyskland, enslig mor og yrkeskvinne i et krevende fag. Da Martin var liten, drog de verden rundt. I de senere år besøkte hun Martin og hans familie i New York eller drog til europeiske storbyer for å se ham danse.
Ved Inger-Lises bortgang minnes vi en lege som brant for oppgaven med å hjelpe de syke gamle, et felt som ikke er direkte overøst med ressurser. Til gjengjeld var hun raus med å gi av seg selv. Hun var klinisk dyktig, med lun humor og betydelig menneskelig innsikt. Mange, både pasienter og kolleger, vil takke og minnes Inger-Lise for det hun gav.
På vegne av kolleger ved medisinsk avdeling, Bærum sykehus
Gro Vik Knutsen
Hege Ihle-Hansen
Pål Smith
