Old Drupal 7 Site

Minneord

Artikkel

Tidligere professor dr.med., overlege Audun Flatmark, den store høvdingen i norsk transplantasjonsmedisin, er gått bort. Han var født i Borre i 1926, ble cand.med. i Oslo i 1953 og dr.med. i 1965.

Da han i 1972 overtok som professor I og overlege ved Kirurgisk avdeling B, Rikshospitalet, hadde han markert seg innen fagfeltet tarmsykdommer, men det var innen oppbyggingen av norsk transplantasjonsmedisin han satte sine største spor. Etter et opphold hos Tom Starzl i Denver i 1967, tok han i 1968 initiativet til et nasjonalt program for nyretransplantasjon ved Rikshospitalet. Hans organisatoriske talent og hans visjon om helhetlig omsorg for pasienter med terminal nyresykdom i Norge, har ført til at transplantasjonsvirksomheten ved Rikshospitalet i dag er det største enkeltsenter for organtransplantasjon i Europa.

Han hadde en enestående evne til å inspirere sine medarbeidere. De ble satt på forskningsoppgaver som skulle gi innsikt og forståelse for transplantasjonsmedisinens komplekse virksomhet. Alt for at pasientbehandlingen hele tiden skulle være den beste. Han etablerte også et nært samarbeid med nyremedisinere i hele landet.

Audun Flatmark kjempet for Rikshospitalets plass i norsk medisin. Han hevdet alltid at Norge trengte et nasjonalt sykehus som kunne påta seg og videreutvikle høyspesialisert medisin i samarbeid med andre sykehus. Vi er for få i dette landet til å spre slik medisin på flere sykehus, sa han. Mange andre land misunner oss det at vi i vårt land har klart å samle såpass høyspesialisert medisin ved ett sykehus, men i nært samarbeid med alle andre sykehus i Norge.

Audun Flatmark publiserte over 350 medisinske artikler. Like imponerende er alle de andre publikasjonene som transplantasjonsvirksomheten ledet til. Selv om han kjempet med stor tyngde og kraft for det han stod for, var han personlig en ytterst beskjeden mann. Han likte ikke store ord og søkte aldri berømmelse for seg selv.

Vi, noen av hans tidligere elever og nærmeste medarbeidere gjennom mange år, er meget takknemlige for det han har betydd som læremester og inspirator. Men mest skal han minnes for sin innsats for de tusenvis av pasienter som ved organtransplantasjon er blitt gitt muligheten til et nytt liv. Han sluttet aldri å interessere seg for faget og pasientbehandlingen – som er hele poenget, som han alltid sa.

En pioner og nestor i norsk medisin er gått bort.

Dagfinn Albrechtsen

Anstein Bergan

Inge Brekke

Arnt Jakobsen

Gunnar Sødal

Erik Thorsby

Anbefalte artikler