Effekt av trening ved hjertesvikt

Hjertesvikt som følge av akutt hjerteinfarkt, høyt blodtrykk eller klaffelidelser er en av de vanligste innleggelsesdiagnoser ved sykehus i den vestlige verden. Tilstanden domineres av manglende pumpeevne og fører til aktivering av en rekke kompenseringsmekanismer. Hovedsymptomene er utmattelse og økende grad av tung pust. Moderne medisinsk behandling har bedret prognosen og redusert symptomene i denne pasientgruppen de siste ti årene. Trening ble tidligere ansett som uforsvarlig for disse pasientene da man mente dette ville føre til en ytterligere forverring av hjertets pumpeevne. De senere årene har man imidlertid blitt klar over at inaktivitet førte til forverring av sykdommen med økende sykelighet og dødelighet til følge. Avhandlingen belyser effekten av trening på pasienter med stabil hjertesvikt og er basert på seks artikler publisert i internasjonale tidsskrifter.

På grunn av svekket pumpekraft blir forsyningen av oksygen til muskulaturen mindre, melkesyrenivåene stiger og arbeidskapasiteten reduseres betydelig. 12 ukers moderat trening med opptil 40 minutters økter fem ganger ukentlig forbedret yteevnen. Submaksimal gangtest og utholdelsetest på tredemølle var de mest følsomme metodene for å avdekke dette. Man fant også at melkesyrenivået var redusert under tredemølletest etter 12 ukers trening.

Muskulaturen hos hjertesviktpasienter endres etter hvert som sykdommen utvikler seg. Muskelfibrene blir tynnere og endrer karakter slik at tilført oksygen ikke utnyttes optimalt. Betennelse med henfall av muskulatur er også typisk for langtkommet hjertesvikt. Arbeidet har vist at trening bremser denne betennelsesprosessen, og at denne effekten på betennelse også er assosiert med bedre leveutsikter. Avhandlingen dokumenterer at trening hos pasienter med stabil hjertesvikt er assosiert med en rekke gunstige effekter som også gjenspeiles i bedre arbeidsevne og dermed bedret livskvalitet. Arbeidet er i tråd med nyere internasjonal forskning og underbygger at trening bør være en naturlig del av behandlingen hos pasienter med kronisk stabil hjertesvikt.