Rasjonell bruk av antibiotika

Målet med studien var å utvikle og implementere metoder for å forbedre bruken av antibiotika og å måle effekten av intervensjonene. Vår hypotese var at retningslinjer for antibiotikabruk og en flerfasettert implementering av retningslinjene ville føre til en mer rasjonell bruk av antibiotika og redusere kostnader.

Vi utviklet retningslinjer for rasjonell antibiotikabruk for Aker universitetssykehus og implementerte disse ved hjelp av undervisning og klinisk arbeid. Sammenliknet med før intervensjonen observerte vi en 11 % reduksjon i den totale bruken av antibiotika, og en reduksjon på 23 % i bruken av bredspektrede antibiotika. Kostnadene til antibiotika ble redusert med 30 %, svarende til ca. 3 millioner kr per år. Liggetiden og frekvensen av postoperative infeksjoner forble uendret på tross av en reduksjon av antibiotikabruken.

Ved barneavdelingen implementerte vi retningslinjene ved ukentlige møter med avdelingens leger. Her ble antibiotikabruken og kostnadene til antibiotika halvert på fire år. Vi utviklet en punktprevalensmetode for å undersøke antibiotikabruken hos enkeltpasienter i forhold til diagnose og bakteriologiske funn. Ved hjelp av denne metoden undersøkte vi antbiotikabruken hos 6 500 innlagte pasienter og fant at 16,7 % av pasientene brukte antibiotika. Det ble hovedsakelig brukt smalspektrede antibiotika der hvor dette var mulig. Det ble tatt bakteriologisk prøve hos 85 % av pasientene før antibiotikabehandling ble igangsatt. Vi observerte en compliance på > 90 % med retningslinjene etter at disse var implementert. Ca. en tredel av antibiotikabruken gjaldt sykehusinfeksjoner. Bruken av antibiotika, insidensen av Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD) og mulighetene for infeksjonskontroll ved Aker universitetssykehus ble sammenliknet med tilsvarende ved universitetssykehuset i Tromsø. På tross av en reduksjon i antibiotikabruken ved Aker økte insidensen ved Aker og var 2 – 3 ganger høyere enn i Tromsø hvor bruken av bredspektrede antibiotika økte. Bedre muligheter for infeksjonskontroll og lavere pasientbelegg i Tromsø kan ha bidratt til en lavere insidens av denne typen diaré i Tromsø.

Ved legevakten i Tromsø undersøkte vi effekten av å undervise helsepersonell og foreldre om rasjonell antibiotikabruk ved akutt mellomørebetennelse hos barn. Vi observerte en signifikant reduksjon i bruken av antibiotika ved akutt mellomørebetennelse i Tromsø sammenliknet med legevakten i Harstad hvor vi ikke hadde undervist. Bruken av smalspektret penicillin økte i Tromsø. Vi utviklet en metode for å måle compliance med reseptene og fant at 30 % av reseptene på antibiotika for slik ørebetennelse ikke ble utløst på apoteket – både før og etter intervensjonen. Intervensjoner basert på retningslinjer for rasjonell antibiotikabruk og utdanning av helsepersonell og allmennheten kan medvirke til en mer rasjonell antibiotikabruk. Våre metoder kan videreutvikles til bruk i Norge og i utlandet.