Registrering og forebygging av ulykkesskader

I Norge behandles hver dag ca. 1 300 mennesker av leger for en ulykkesskade. Dette viser statistikk fra forskjellige helseregistre og undersøkelser. 4 – 5 dør, 80 får varig men og 3 – 4 blir uførepensjonert. I tillegg til personlig lidelse og sorg koster disse skadene mange milliarder kroner årlig i helsetjeneste, tapt arbeidsfortjeneste og forsikringsutbetalinger.

Vi vet lite om skader som gir varig men. For første gang i Norge er det vist at ulykkesraten for alvorlige ulykkesskader i aldersgruppen 15 – 64 år stiger med 1 % årlig. Mens dødsraten synker med 3 %, stiger uførepensjonsraten med 4 %. Det kan se ut som om akuttmedisinen redder flere fra å dø, mens antall uføre stiger.

49 113 personer ble registrert i et skaderegister i Oslo i ett år med et minimums datasett. To dybdestudier av totalt 273 alvorlige arbeidsulykker ble gjennomført med detaljerte intervjuer samt studier på ulykkesstedet. Resultatene fra dette totrinns skaderegisteret var gode data til overvåking og at årsaksfaktorer til ulykkene ble identifisert. For at første trinn skal bli vellykket, må periodiske kvalitetskontroller gjennomføres. Dessuten må registreringspersonellet informeres om hvordan registreringen kan forbedres, og hvordan data bidrar i det skadeforebyggende arbeidet.

I avhandlingen gjengis effekten av 249 ulykkesforebyggende intervensjoner fra hele verden på atferdsendring og skadereduksjon. Intervensjoner der man bare brukte holdningsendrende tiltak, som for eksempel brosjyrer og massemediekampanjer, gav svært liten effekt, unntatt når målgruppen hadde en meget høy motivasjon. Effektene ble sterkere når budskapet ble repetert, var mer tilpasset situasjonen, eller gitt som råd ansikt til ansikt. Enda bedre effekt ble oppnådd i grupper hvor kommunikasjonen gikk begge veier. Bruk av belønning (atferdsendrende tiltak) gav ofte positiv, forebyggende effekt. Strukturendrende tiltak, som lov og håndhevelse, miljø- og produktendringer, gav sterke positive effekter. Den sterkeste effekten kom i intervensjoner der det ble brukt holdningsendrende, atferdsendrende og stukturendrende tiltak samtidig. Nesten alle lokalsamfunnsbaserte intervensjoner (ofte med kombinasjon av tiltakstyper) viste positiv effekt. Det er en utfordring å identifisere kulturelle dimensjoner som har innflytelse på sikkerhetsatferd. Å forandre slike aspekter av kulturen kan, i alle fall på lang sikt, vise seg å være blant de mest effektive ulykkesforebyggende tiltak.

Det ble undersøkt om innlært sikkerhets- og beredskapsatferd etter omfattende sikkerhetsprogram på arbeidsplassen blir overført til andre arenaer. 872 arbeidere fra høyrisikobedrifter ble sammenliknet med 2 249 arbeidere fra lavrisikobedrifter. De omfattende sikkerhetsprogrammene i høyrisikobedriftene hadde ikke noen særlig effekt på arbeidernes sikkerhetsatferd hjemme og i fritiden (holde fartsgrenser, bruke sykkelhjelm osv.). Arbeidere fra høyrisikobedrifter hadde imidlertid en bedre beredskapsatferd, ved for eksempel flere røykvarslere, brannslukningsapparater o.l enn arbeidere fra lavrisikobedrifter.