Risiko for lungekreft hos nikkelverksarbeidere

Arbeid med produksjon av nikkel er kjent for å gi økt risiko for lungekreft. Hensikten med avhandlingen var å undersøke kreftrisikoen ved innånding av nikkel og ulike typer nikkelforbindelser justert for annen yrkeseksponering og for røykevaner. Arbeidet består av eksponeringsvurderinger, en pasient-kontroll-studie, og en oppfølgingsstudie av lungekreft for perioden 1953 – 2000.

Kreftforekomsten ble undersøkt blant 5 300 ansatte med minst ett års tjeneste. Det ble diagnostisert 267 tilfeller av lungekreft til og med år 2000, og det er 2,6 ganger mer enn ventet på bakgrunn av de nasjonale ratene for menn (standardisert insidensratio 2,6; 95 % konfidensintervall 2,3 – 2,9). Etter en stor omlegging av produksjonen i 1978 ble arbeidsmiljøet ved nikkelverket mye bedre. Men det er for tidlig å se resultatene i form av mindre lungekreft. Tallene tyder på at skadelig påvirkning kan ha skjedd også de første årene etter 1978.

Effekten av nikkel og røyking ble undersøkt nærmere i pasient-kontroll-studien. Det meste av overhyppigheten sammenliknet med resten av befolkningen kunne tilskrives innånding av nikkelforbindelser. En sterk dose-respons-sammenheng ble funnet for vannløselige nikkelsalter, i hovedsak nikkelsulfat og nikkelklorid. Effekten av andre former for nikkel var det vanskeligere å påvise. Risikoen steg med økende varighet av arbeid i produksjonsavdelingene. Eventuell eksponering for asbeststøv, svovelsyre eller kobolt så ikke ut til å ha noen innvirkning på lungekreftrisikoen i denne arbeidstakergruppen. Men det var en mulig lav risiko knyttet til eksponering for arsen og for arbeid utenfor nikkelverket a priori vurdert som kreftfarlig. Den observerte effekten av nikkel endret seg i liten grad ved justering for røyking og annen kreftrelevant yrkeseksponering. Røykevanene skilte seg ikke nevneverdig fra dem hos øvrige norske menn.

Studiene bygger på arbeidsmiljøkartlegginger utført ved fabrikken gjennom flere tiår. Total konsentrasjon av nikkel i luften i lokalene er fulgt rutinemessig med personbårne målinger siden 1973. Fordelingen av ulike former for nikkel i støv og aerosoler ble kartlagt i 1990-årene. På denne bakgrunnen ble det laget en eksponeringsmatrise for tiden helt tilbake til etableringen av nikkelverket i 1910. Opplysninger om røykevaner og arbeid utenfor nikkelverket ble samlet inn gjennom intervju med 213 menn som hadde fått lungekreft (frem til 1995), eller med nærmeste pårørende til disse pasientene, og tilsvarende intervju med 525 sammenlikningspersoner fra arbeidstakergruppen. Oppslutningen om pasient-kontroll-undersøkelsen var på 94 % av de inviterte deltakerne. Dataene ble analysert med betinget logistisk regresjon.

En sentral rolle for vannløselige nikkelforbindelser har vært funnet også i tidligere kreftstudier ved nikkelverket, og i tilsvarende undersøkelser blant finske og walisiske nikkelarbeidere. Det pågår en diskusjon internasjonalt om kreftfaren knyttet til ulike nikkelforbindelser, og det har vært stor interesse for de norske resultatene.