Lege Anna Rita Spein. Foto Terje Nygaard og Tori Flaatten Halvorsen
Unge samiske kvinner erobrer i dag viktige posisjoner og stillinger i det samiske samfunnet. Samiske kvinner har alltid hatt en sterk posisjon i familiene, men utviklingen de siste årene viser at de viderefører dette til andre arenaer. I de to samiske kommunene Karasjok og Kautokeino er utdanningsnivået blant kvinner i alderen 25 – 40 år blant det høyeste i landet.
Unge samiske kvinner inntar i dag flere plasser på medisinstudiet enn samiske menn. De kommer ikke bare fra Indre Finnmark, men fra hele landet. De har en sterk tokulturell identitet som både samisk og norsk og er ofte tospråklige (1) og kan med letthet veksle mellom den norske og den samiske verden avhengig av hva situasjonen krever. Således er de en unik ressurs.
Enkelte samiske kommuner i Indre Finnmark sliter med en svært ustabil legedekning. Forslagene til løsning av legekrisen er mange. Blant disse er et krav om at samiske medisinstudenter på samisk kvote skal tjenestegjøre i sine hjemkommuner. Paradokset er at de fleste samiske medisinstudenter ikke tilhører den samiske kvoten, og av dem som gjør det, er det mange som ikke kommer fra Indre Finnmark. Samtidig er det behov for samisktalende leger på mange sykehus i Nord-Norge.
Skal samiske kommuner i fremtiden rekruttere samiske leger, vil dette i hovedsak dreie seg om kvinner som kan velge i flere tilbud. Skal kommunene lykkes, må de gjøre seg attraktive og legge forholdene til rette. Dette dreier seg ikke bare om bekvem arbeidstid, lønn og boforhold, men også om belønning av samisk kultur- og språkkompetanse. Og sist, men ikke minst, om holdninger til kvinner som inntar nye roller i det samiske samfunnet.
