Effekten av operasjon ved obstruktivt søvnapnésyndrom er lite dokumentert, og pasienter dette er aktuelt for bør informeres om at det finnes behandlingsalternativer. På grunn av det store antall slike inngrep i Norge, bør refusjonsordningen for denne type operasjoner vurderes på ny.
I 2002 førte et tverrdisiplinært samarbeid frem til norske retningslinjer for håndtering av obstruktivt søvnapnésyndrom (OSA) (1). I komiteen deltok både nevrologer, allmennmedisinere, øre-nese-hals-leger og lungeleger. Innstillingen finnes på nettsiden til Legeforeningen (1). Under behandlingsavsnittet står det følgende: «CPAP-behandling (dvs. bruk av nesemaske på natten som kontinuerlig sender et positivt luftstrømstrykk til luftvegene) av OSA er uten tvil den behandlingsformen som er mest effektiv og gir minst bivirkninger. Vitenskapelige studier til nå kan ikke gi evidensbaserte behandlingsretningslinjer eller svare på kostnad-nytte-spørsmål for kirurgi med unntak av for tracheostomi (permanent åpning av pusterøret på halsen) hvor overlevelse på nivå med normalbefolkningen virker godt dokumentert. Sammenlignende studier er ikke gjort for CPAP, bittskinner og operative inngrep. CPAP-behandling synes godt dokumentert når det gjelder kort- og langtidsnytte, bivirkninger, komplikasjoner, etterlevelse og gevinst av behandlingen. Kirurgi har hatt en sentral plass i behandlingen av obstruktivt søvnapnesyndrom, men med dagens viten er det grunn til å være langt mer restriktive på dette området enn praksis har vært tidligere» (1).
Ved søk på «OSA and surgery» på PubMed med begrensning «randomized controlled trial» fremkommer med tanke på operasjon i svelget kun en kanadisk studie fra 2003, der 45 pasienter med mild sykdom ble behandlet med laserassistert uvulopalatoplastikk eller ingen behandling (2). Rundt halvparten av pasientene som hadde fått laserbehandling, var godt fornøyd, men laserassistert uvulopalatoplastikk hadde ingen effekt på dagtidstretthet og svært liten innvirkning på apné-hypopné-indeks. Svelgvansker ble fremdeles rapportert hos 19 % av de opererte tre måneder etter siste operasjon.
Effekten av CPAP-behandling er godt dokumentert når det gjelder reduksjon av dagtidstretthet og trafikkulykker, bedring av risikoprofil for hjerte- og karsykdom (blodtrykksreduksjon ved alle alvorlighetsgrader av obstruktivt søvnapnésyndrom), samt reduksjon i mengden av C-reaktivt protein (CRP) og kolesterol (3 – 6). CPAP-behandling anses imidlertid hos de fleste å være livslang behandling, med mindre man lykkes med intervensjon på livsstil, slik som blant annet vektreduksjon og røykeslutt.
Behandlingsetterlevelse (compliance) er også et problem, særlig hos dem med mildere former for obstruktivt søvnapnésyndrom. Tilpasning og tilvenning til denne behandlingsformen krever ofte et godt og langvarig samarbeid mellom pasient og poliklinikk for å lykkes. På lungepoliklinikken ved Haukeland Universitetssykehus har vi regelmessig pasienter som har fått utført operasjoner i svelget. Mange har fremdeles sitt søvnapnésyndrom og sine snorkeplager, og dessverre har noen fått tilleggsplager etter inngrep(ene).
I en artikkel i Bergens Tidende i høst om en privat søvnklinikk ble det meddelt at de fleste av dem som opereres på klinikken, har pustestans i lengre eller kortere perioder om natten (7). Videre ble det forklart at denne type snorking med pustestans (søvnapné) er en medisinsk sett langt alvorligere tilstand enn «sosial snorking» og kan medføre hjertetrøbbel og høyt blodtrykk på grunn av oksygenmangel. Tidligere i sommer deltok medisinsk leder for denne klinikken på fjernsynsprogrammet Sommeråpent med Anne Grosvold. Snorking var tema, og de potensielt alvorlige følgene av pustestans om natten, som hjerneslag, ble trukket frem. Svelgoperasjon ble presentert som aktuell behandlingsopsjon.
Vi ønsker en diskusjon om den operative virksomheten ved obstruktivt søvnapnésyndrom og hevder:
Alle aktuelle pasienter med obstruktivt søvnapnésyndrom bør informeres om at operasjon er et lite dokumentert behandlingstilbud, og at bedre alternativer foreligger.
Med utgangspunkt i det store antall pasienter som opereres for obstruktivt søvnapnésyndrom i Norge, bør det kreves forskning som kan belyse effekten av operativ behandling, både medisinsk og kostnadsmessig, sammenliknet med CPAP-behandling.
Utgiftene ved mangelfullt dokumentert virksomhet bør ikke refunderes av det offentlige.
En eventuell refusjonsordning bør kun gjelde operasjoner mot sosial snorking uten pustestans.
