Sykehusinnleggelse og begrenset aktivitet gir økt risiko for uførhet hos eldre.
Faktorer som fører til uførhet hos eldre er dårlig definert. I en prospektiv kohortstudie ble 750 personer over 70 år fra New Haven fulgt opp over fem år (1). I løpet av oppfølgingen ble 55 % uføre, dvs. at de trengte hjelp til bading, påkledning, forflytning fra stol eller å gå inne.
Sykdom eller ulykker som førte til innleggelse i sykehus og begrenset aktivitet var forbundet med uførhet, uavhengig av fysisk skrøpelighet ved starten av studien. Hasardratio var 62 (95 % KI 49 – 78) den første måneden etter sykehusinnleggelsen og 5,5 (95 % KI 4,3 – 7,2) den første måneden etter begrenset aktivitet.
– Mangelfull forståelse av prosessene bak funksjonsbegrensninger, ferdighetstap og uførhet hos eldre utgjør et viktig hinder for effektiv forebygging. Derfor er denne artikkelen interessant med tanke på intervensjonsmuligheter, sier seksjonsoverlege Olav Sletvold ved Seksjon for geriatri, St. Olavs Hospital.
– Ikke uventet er skrøpelige gamle særlig utsatt for å utvikle ferdighetstap i dagliglivets aktiviteter. Nesten alle som utviklet funksjonssvikt, hadde vært innlagt i sykehus eller hatt begrenset aktivitet pga. sykdom. Særlig interessant er det at den enkeltårsak til hospitalisering som hadde høyest risiko for funksjonssvikt, var fallrelaterte skader. Tilstander som førte til begrenset aktivitet uten sykehusinnleggelse var for øvrig forbundet med økt tretthet, smerter, ledd- og ryggplager samt ustøhet.
Særlig forebygging av fall bør være en lovende strategi for reduksjon av uførhet. Vi vet at det nytter. For eksempel er etablering av hoftebruddsenheter (hip-units) svært effektivt, sier Sletvold.
