Pasienter med sepsis utvikler ofte multiorgansvikt, selv med optimal antibiotisk behandling. Nye behandlingsmetoder er etterlengtet.
En rekke studier er igangsatt for å bedre behandlingen av sepsis. Lovende prekliniske studier har foreløpig gitt få gode kliniske behandlingsprosedyrer. Alternative arbeidshypoteser er muligens nødvendig for å finne bedre legemidler.
Trolig er det en interaksjon mellom nervesystemet og immunsystemet. En kolinerg-antiinflammatorisk reaksjonsvei med nikotinsensitive acetylkolinreseptorer på makrofager er beskrevet. Gjennom denne reaksjonsveien kan en immunrespons både fremmes og hemmes via nervesystemet.
I en studie fra USA ble nikotinens inflammasjonshemmende effekt studert både in vitro og i en musemodell (1). Resultatene viste at nikotin reduserte aktivering av transkripsjonsfaktoren NF-kappaB, førte til redusert utskilling av proteinet HMGB1 fra makrofager og lavere produksjon av proinflammatoriske cytokiner. I musemodellen førte nikotinbehandlingen til lavere dødelighet, selv etter symptomer på sepsis var til stede.
– Artikkelen beskriver et nytt interessant angrepspunkt for immunmodulerende terapi ved sepsis, nemlig reguleringen av NF-kappaB og frigjøringen av proteinet HMGB1. Dette er et protein som kan være viktig som en sen mediator i patofysiologien ved sepsis, bl.a. ved å stimulere produksjon av proinflammatoriske cytokiner og plasminogenaktivatorinhibitor-1 (PAI-1), sier professor Stig Frøland ved Medisinsk avdeling, Rikshospitalet.
– Forfatterne har benyttet nikotin for å modulere frigjøringen av HMGB1, men også andre metoder for intervensjon er tenkelige. Funnene må bekreftes i nye eksperimenter med større dyr før det ev. er aktuelt med kliniske forsøk. Som angrepspunkt for immunmodulerende terapi ved sepsis er HMGB1 i teorien mer attraktiv enn mediatorer som er operative tidlig i patofysiologien, for eksempel TNF-α, siden intervensjon kan tenkes å ha effekt et stykke ut i forløpet, avslutter Frøland.
