Vi takker Grimsrud for relevante kommentarer og spørsmål.
Foreldrenes utdanningsnivå er målt som høyeste oppnådde utdanning innen utgangen av 1998. Med de valgte kuttpunktene (< 10 år, 10 – 12 år og >12 år) endres ikke utdanningsnivået vesentlig etter 20-årsalderen. Utdanningsnivået til foreldre under 20 år i de seneste årgangene kan imidlertid være underestimert, men dette gjelder en liten andel av alle foreldre.
Reformer og strukturelle endringer i utdanningssystemet har ført til endringer i standard for utdanningsgrupperinger (1). I analyser av mer spesifiserte problemstillinger og senere fødselsårganger klassifiserer vi derfor observasjonsperioden og utdanningsnivåene finere. Imidlertid er kuttpunktene i denne studien en internasjonal utdanningsstandard, enkle å forstå og vurdert som egnet for populasjonen i observasjonsperioden (2). Mer fininndeling av utdanningsgrupper gir ingen ytterligere informasjon eller andre resultater. Resultatene viser også at de er egnet til å fange opp endring i sosial ulikhet i studien.
Vi har tatt hensyn til variasjoner over tid ved å bruke ulike statistiske mål. Indeks for relativ ulikhet estimerer relativ risiko mellom absolutt laveste og absolutt høyeste nivå i utdanningshierarkiet. Konkret beregnes den ved logistisk regresjon der forklaringsvariabel for en person er andelen som har høyere utdanning enn personen selv. Mødre med lav utdanning i 1970-årene tilegnes verdien 0,86 = 1 – 28 % /2 (siden 28 % har < 10 år i 1970-kohorten), mens mødre med lav utdanning i 1990-årene tilegnes verdien 0,96 = 1 – 8 % /2. Vi antar det er dette Grimsrud tenker på i forslaget om å bruke percentiler. Indeks for relativ ulikhet er et nyttig alternativ til å dele mødregruppen etter lav, middels og høy utdanning, men den er ikke lett å forklare, modellen er vanskelig å verifisere og den er ikke fleksibel med henblikk på å sammenlikne våre tre nivåer for utdanning. Imidlertid fikk vi kvalitativt sett det samme resultatet med indeks for relativ ulikhet som med relativ risiko mellom høyeste og laveste nivå for utdanning.
Alle aktuelle og interessante problemstillinger er ikke mulig å besvare i én artikkel. Vi har generelt kommentert mulige årsaker til de observerte endringene og utelatt mulige forklaringer som kan knyttes til ulike dødsårsaker. Vi er enige i at våre analyser bør suppleres med analyser av dødsårsaker og arbeider for tiden nettopp med dette. Vi benytter da en finere inndeling av observasjonsperioden og utdanningsgruppene. I foreløpige analyser kommer den sosiale ulikheten klart til syne under krybbedødepidemien i slutten av 1980-årene, men ikke akkurat som Grimsrud antyder. Vi ser også en markant nedgang i medfødte misdannelser, som kan diskuteres i lys av perinatal diagnostikk og mulige selektive aborter. Det er imidlertid også sosiale ulikheter med henblikk på dødelighet av infeksjonssykdommer. Under arbeidet med artikkelen der vi tar for oss dødsårsaker, diskuterer vi mye av det Grimsrud savner.
