Med ultralyd kan thyroidea defineres ut fra lokalisasjon, størrelse, struktur og vaskularisering. Lokalisasjon: Lett å finne fortil, nedad på halsen. En sjelden gang kan ektopisk thyreoideavev ses i midtlinjen kranialt for isthmus. Størrelse: Normal størrelse ved normal struktur. Påfallende liten hos pasienter behandlet for hypotyreose ut fra «symptomer» og ikke objektiv, serologisk indikasjon.
Struktur: Normal struktur er ganske isoekkoisk i forhold til spyttkjertlene og hyperekkoisk i forhold til muskulatur. Hypoekkoisk med generell utbredelse er som regel tegn på nedsatt funksjon (hypotyreose). Beskrevne hyperekkoiske antityreoperoksidaselesjoner er nesten alltid isoekkoiske områder med hypoekkoiskt vev omkring. Lesjoner er strukturforandringer i mer eller mindre avgrensbare områder. En eller flere lesjoner ses hos ca. 50 % av alle voksne. Cystiske lesjoner har ofte et hyperekkoiskt eksentrisk beliggende punktformet område. Etiologien til andre lesjoner er vanskelig å fastsette. Selv om enkelte trekk peker i malign retning, slik som uskarp begrensning, mikroforkalkninger, er det ikke mulig å screene på maligne lesjoner i thyreoidea. Knutestruma er den hyppigste histologiske diagnosen. Videre utredning og da helst ultralydveiledet cytologi eller grovnålsbiopsi bør derfor begrenses til malignitetssuspekte lesjoner eller der man også finner malignt utseende lymfekjertler (disse må også biopseres).
Vaskularitet: Hypervaskularitet ses oftest med økt antityreoperoksidase (anti-TPO) og kan være et første tegn på begynnende hypotyreose, men kan også bety økt aktivitet (hypertyreose) eller en tyreoiditt. Hypovaskularitet sammen med normal struktur har oftest ingen betydning for bedømmelsen av eventuell hypotyreose. Men ved samtidig diffus hypoekkoisk struktur foreligger som regel en hypotyreose.
Ultralyd egner seg altså godt for påvisning av thyreoideapatologi, men spesifisiteten ved påvisning av lesjoner er lav. Ultralyd bør være bildediagnostisk førstevalg ved mistanke om patologiske forandringer i thyreoidea, men også ved palpable resistenser i collumområdet (så vel som på kroppen for øvrig). Jeg tror ultralyd blir brukt altfor lite i dag. Også før eventuell cytologi/biopsi av palpable resistenser bør det gjøres en ultralydundersøkelse.
