Steinar Westin, professor i sosialmedisin i Trondheim, har i Tidsskriftet nr. 24/2004 en lederartikkel med tittelen Medikalisering uten grenser (1). Westin skriver ofte og mye om dette temaet, både i dagspressen og i Tidsskriftet. For han er skurkene der ute den farmasøytiske industri og legespesialistene, og ofrene er allmennlegene som får seg pådyttet behandlingsretningslinjer som gjør de fleste til pasienter. Dette ensidige budskapet tas åpenbart begjærlig imot av redaktørene. I sin siste lederartikkel refererer han da også til en lederartikkel av Tidsskriftets redaktør med tittelen: Sykdomsproduksjon som forretningsidé (2). Men hva skjuler seg egentlig av fakta bak Westins utrettelige kamp mot vindmøllene? Anbefaler norske spesialister kolesterolsenkende behandling til 90 % av den norske befolkning?
Bakgrunnen denne gangen er det såkalte SCORE-prosjektet, som er resultatet av et forsøk på å lage retningslinjer som skulle kunne appliseres i alle europeiske land. Med de store forskjellene mellom landene med henblikk på kohortdata for hjerte- og karsykelighet, valgte man i stedet å ta utgangspunkt i hjerte- og kardødelighet. Dette har åpenbare svakheter. For selvfølgelig er det mer interessant med risiko for sykdom enn for død. Sykdom forteller mer om fremtidig behov for behandling og langsiktige kostnader for samfunnet. SCORE-gruppen var klar over dette, men det var et overordnet ønske å få til et kompromiss som kunne anvendes i hele Europa. Selv om man har sympati for initiativet, er det mange av oss som ikke synes man har lyktes denne gangen.
Så hva er da de norske spesialistenes holdninger til å innføre SCORE i Norge? Jan Erik Otterstad og Tor Ole Klemsdal i Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) knyttet til seg Aage Tverdal fra Folkehelseinstituttet (medforfatter i SCORE) før de skrev en kommentarartikkel i bladet Hjerteforum (3). De anbefaler ikke SCORE innført i Norge, men skriver avslutningsvis tvert imot at…«SCORE […] vil medføre at en urealistisk høy andel nordmenn vil bli ansett som høyrisikoindivider med potensielt behov for medikamentell behandling.» Deres konklusjon er at «således kan vår gruppe oppnevnt av NCS Kvalitetssikringsutvalg ikke anbefale at NCS gir sin uforbeholdne tilsutning til ESCs nye retningslinjer for kardiovaskulær prevensjon.»
At Westins innlegg kom på trykk som lederartikkel i Tidsskriftet, avslører for dårlig kvalitetssikring eller at Tidsskriftets redaktør har for nært ideologisk søsterskap til Westin. Neste gang Westin er på korstog mot spesialistene på lederplass i Tidsskriftet, håper jeg redaktøren tar seg tid til å få de angrepnes kommentar.
