Man antar at nakkeslengskade utgjør ca. 30 % av alle trafikkskader. Antall nye tilfeller i Norge anslås til 1/1000 per år, og hyppigheten har vært økende de siste 20 årene. Langtidsoppfølging viser at 25 – 50 % har permanente plager i form av hode- og nakkesmerte, innskrenket bevegelighet, svimmelhet og ulike former for funksjonssvikt etter slik skade. 10 – 15 % blir sterkt handikappet og ute av arbeid.
Til tross for omfattende forskning er nakkeslengskadens natur fortsatt ukjent, og det finnes ingen undersøkelse som har påvist skade, verken i skjelett eller bløtvev. Mange pasienter har av den grunn følt seg mistrodd og opplever seg dårlig ivaretatt av helsevesenet.
Ut fra hypotesen om at nakkeslengskade kan ramme båndstrukturene i øvre nakkeregion, har doktoranden anvendt en spesiell MR-metode for å avbilde denne regionen. Pasientgruppen som er undersøkt, består av 92 personer med nakkeslengskade fra flere år tilbake samt en kontrollgruppe på 30 friske av samme alder og kjønn. Bildene er tolket av tre radiologer uten kjennskap til hvilken gruppe de tilhørte. Følgende båndstrukturer er undersøkt: Ligamentum transversum, ligamenta alaria, membrana tectoria og membrana atlanto-occipitale posterior. I nakkeslenggruppen ble det funnet tegn til overstrekning av nevnte båndstrukturer hos et betydelig antall, men svært få forandringer i kontrollgruppen. Graden av enighet mellom de ulike radiologene som tolket bildene, var god for noen strukturer og moderat for andre.
Gjennom denne studien er det etablert bildemessige kriterier som gjør det mulig å klassifisere båndskade i øvre nakkeregion etter alvorlighetsgrad. Avhandlingen kaster nytt lys over nakkeslengskadens patologiske anatomi, og kan således være første skritt i retning av å kunne etablere effektive behandlingsmetoder.
Avhandlingens tittel
MRI analysis of craniovertebral ligaments and membranes in the late stage of whiplash injury
Utgår fra
Seksjon for radiologi
Institutt for kirurgiske fag
og
Seksjon for nevrologi
Institutt for klinisk medisin
og
Haukeland Universitetssykehus
Disputas 21.9. 2004
Universitetet i Bergen