Nye tilfeller av astma og luftveissymptomer

Det er flere årsaker til utvikling av astma, og patogenesen er ikke fullt klarlagt. I de senere år har en antatt prevalensøkning av astma fått stor oppmerksomhet i den vestlige verden. Man vet ikke hvorfor prevalensen har økt, men dersom det skyldes en reell økning i nye tilfeller, kan studier på astmainsidens gi informasjon om årsakene. Befolkningsstudier på relativt sett sjeldne sykdommer som astma er kostnadskrevende både tidsmessig og økonomisk, og relativt få foreligger i verdenssammenheng. For å påvise at det er en økning i antall nye tilfeller, kreves en sammenlikning av flere studier over tid.

Hordalands-studien er en kohortstudie på et tilfeldig utvalg bestående av nesten 2 % av befolkningen i alderen 15 – 70 år i 1985, fra Bergen og 11 omkringliggende kommuner. 89 % av kohorten deltok i en spørreskjemaundersøkelse i 1985. Undersøkelsen ble gjentatt i 1996/97, da med et utvidet spørreskjema. 84 % av deltakerne i 1985 deltok i oppfølgingsstudien i 1996/97.

Målet med studien var å kartlegge insidens og remisjon av astma og luftveissymptomer hos voksne. Dessuten ønsket man å se på hvilke faktorer som påvirket insidens og remisjon, og hvilket bidrag mistenkte risikofaktorer gir.

Insidensen av astma blant voksne i Hordaland var 3,2 (95 % konfidensintervall 2,4 – 4,3) per 1 000 personår for kvinner og 3,7 (KI 95 % 2,8 – 4,8) per 1 000 personår for menn. Dette var på samme nivå som vist fra andre befolkningsstudier i den vestlige verden.

Kvinner hadde høyere insidens enn menn av nesten alle luftveissymptomer. Insidensen av hoste og tung pust økte med høyere alder, mens insidensen av piping avtok. Insidensen av astma økte med høyere alder.

Tobakksrøyking var en risikofaktor for insidens av alle undersøkte luftveissymptomer. Individer med høyt tobakksforbruk hadde en høyere insidens av astma. Yrkeseksponering for støv og gass var en risikofaktor for astma og luftveissymptomer. 14 % av astmainsidensen kunne tilskrives selvrapportert yrkeseksponering for støv eller gass. Individer med høy utdanning hadde lavere insidens av astma og luftveissymptomer, etter justering for yrkeseksponering og røykevaner. Individer som sluttet å røyke, hadde økt risiko for remisjon av hoste og piping. Yrkeseksponerte hadde mindre risiko for å få remisjon av luftveissymptomer enn ikke-yrkeseksponerte.

For helseplanleggere kan insidenstallene brukes til estimering av behovet for helsetjenester. Studien danner et grunnlag for senere undersøkelser av en eventuell økning eller reduksjon i insidens. Videre understreker avhandlingen betydningen av å forebygge obstruktiv lungesykdom ved å redusere eksponering for tobakk og luftforurensing i yrkessammenheng.